Imperialisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Imperialisme i klassisk vestlig form var på sitt høydepunkt fra 1870 til 1914. Ordet, som kommer av latin (imperare - å herske), vil si at en stat forsøker å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser. Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og skatter fra de innfødte. Samtidig ønsket man å påvirke koloniene med ens egen religion, språk, kultur og teknologi.
Storbritannia, Tyskland og Frankrike var noen av landene som deltok i kampen om territorier. Imperalismen gikk verst utover de dårlige utviklede landene i Afrika og Asia. I 1885 på Berlin-konferansen møttes de Europeiske stormaktene for å diskutere hvordan koloniseringen av Afrika skulle foregå. Det var ingen representanter for noen av landene i Afrika til stede på denne konferansen.
I marxistisk språkbruk betegner imperialisme den Lenin omtalte som kapitalismens høyeste stadium, med følgende kjennetegn:
- Konsentrasjonen av produksjon og kapital har utviklet seg til et så høyt stadium at det har skapt monopol som spiller en avgjørende rolle i det økonomiske livet
- Bankkapitalen smelter sammen med industrikapitalen og på grunnlag av denne finanskapitalen blir det skapt et finansoligarki
- Kapitaleksporten, til forskjell fra vareeksporten, blir umåtelig viktig
- Internasjonale monopolistiske kapitalsammenslutninger tar form og deler verden mellom seg
- Oppdelinga av territoriet i hele verden mellom de største kapitalistmaktene er fullført
Lenin mente videre at imperialismen vil bære med seg en stadig kime til krig siden de imperialistiske stormaktene kun kan ekspandere på bekostning av hverandre. Dette synspunktet har blitt kritisert av enkelte nye marxister, blant annet av Kees van der Pijl som mener at utviklingen av et transnasjonalt borgerskap med felles interesser opphever denne motsetningen og gir grunnlag for en imperialistisk fred. I henhold til en marxistisk analyse er altså ikke imperialismen avhengig kolonialisme, det dreier seg fremfor alt om at rike stater, imperialiststater, benytter seg av sin styrke til å generere profitt fra og vinne markedsandeler i den fattige verden.
[rediger] Se også
