Klemens V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klemens V Clemens V |
|
Dåpsnavn: | Bertrand de Got |
Født: | Ca. 1260, Akvitania |
Død: | 20. april 1314, Avignon |
Valgt: | 5. juni 1305 |
Innsatt: | 1305 |
Saligkåret: | - |
Helligkåret: | - |
Festdag: | - |
Forgjenger: | Benedikt XI |
Etterfølger: | Johannes XXII |
Se også liste over paver |
Klemens V (latin, den milde), egentlig Bertrand de Got, (født ca. 1260, død 20. april 1314) var Den katolske kirkes pave 5. juni 1305 – 20. april 1314 og erkebiskop av Bordeaux 1299.
Klemens V nedstammet fra en akvitanisk slekt. Påvirket av kong Filip den smukke, forlot han sitt boplass og dro til Frankrike, først til Bordeaux og Poitiers, senere till Avignon (1309). Dermed gikk pavedømmet inn i en 70-årig fornedringstid under franskt innflytelse, i kirkens historie kjent under navnet «det babyloniske fangeskapet». Under påvirkning av Filip medverket Klemens V til tempelherreordens forfølgelse og undergang, og samtidig frikjente den franske kongen for deltagelse i Nogarets overfall på Bonifatius VIII og opphevet flere av denne paves konstitusjoner, bl.a. bullene Clericis laicos og Unam sanctam.
Overfor Henrik VII av Tyskland var Klemens forhold i utgangspunktet godt. Da Henrik 29. juni 1312 hadde tatt keiserkronen og gått i strid med Robert av Napoli, truet han denne med interdikt.
forgjenger: Benedikt IX |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Johannes XXII |