Avignon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 43°56′58″ N 04°48′32″ Ø
Avignon | |
![]() |
|
Region | Provence-Alpes-Côte d'Azur |
Departement | Vaucluse |
Areal | 64,78 km² |
Befolkning (1999) | 85 935 |
Befolkningstetthet | 1 326,57/km² |
Denne siden handler om byen Avignon i Frankrike. Avignon er også navnet på en region i Quebec, se Avignon, Quebec.
Avignon (provensalsk Avignoun) er en by i Provence i det sørlige Frankrike. Selve byen har omkring 88.300 innbyggere (2004), mens Stor-Avignon har omkring 155.500. Det ligger på venstre bredd av Rhône, i departementet Vaucluse, omkring 640 km sør-sørøst for Paris og 80 km nord-nordvest for Marseille. Koordinatene er 43°57N 4°50E. Byen er mest kjent for sin historiske rolle som sete for flere paver i det 14. århundre.
Innhold[skjul] |
[rediger] Politisk status
Avignon er hovedstad i departementet Vaucluse. Byen utgjør kjernen i et område som kalles Stor-Avignon, som består av tolv kommuner fordelt på begge sider av Rhône: Les Angles, Rochefort-du-Gard, Saze et Villeneuve-lès-Avignon i departementet Gard og Avignon, Caumont-sur-Durance, Jonquerettes, Morières-lès-Avignon, Le Pontet, Saint-Saturnin-lès-Avignon, Vedène et Velleron i departementet Vaucluse.
[rediger] Tidlig historie
En høyde ved nordenden av byen, Rocher les Doms, har spor etter en festning eller befestet landsby som er datert til keltisk tid. I romersk tid var byen et viktig senter i Gallia Narbonensis, men med unntak av noen få rester av et forum ved Rue Molière er det lite spor etter denne tiden. Under invasjonene i det 5. århundre ble byen sterkt skadet, og i 737 ble den ødelagt av frankerne under Karl Martell etter at borgerne hadde tatt araberne side. Etter dette hørte byen først til kongedømmet Burgund og siden til kongedømmet Arles.
Mot slutten av 12. århundre erklærte byen seg som selvstendig republikk. Denne perioden tok slutt i 1226,da Ludvig VIII av Frankrike tok byen og ødela festningsverkene som straff for at de hadde støttet katharene. Avignon ble først gitt til greven av Provence, og så videre til greven av Toulouse.
[rediger] Kirkelig historie
Avignon ble bispesete svært tidlig, ifølge enkelte kilder så tidlig som år 70. Mer sikre belegg for et bispesete i byen finnes først fra 4. eller 5. århundre. I 1475 ble dette oppgradert til metropolitterkebispedømme. Fra 1801 var det igjen et vanlig bispedømme, men i 1822 ble det igjen opphøyet til metropolitterkebispedømme. Siste endring så langt var i 2002, da det ble erkebispedømme uten suffraganer.
[rediger] Pavenes Avignon
I 1303 opprettet pave Bonifatius VIII et universitet i byen, som ble berømt for sine jusstudier. Universitetet var blant Frankrikes beste i dette faget fram til den franske revolusjon.
Klemens V valgte i 1309 å bosette seg i Avignon. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80.000 gullgylden. Selv om byen etter at Gregor XI flyttet til Roma i 1377 var sete for flere motpaver tilhørte den Den Hellige Stol fram til 1791, da den ble innlemmet i Frankrike. Da Kirkestaten og de tilhørende pavelige biland ble restituert under Wienerkongressen i 1815, var Avignon blant unntakene - sammen med det omliggende Venaissin forble områder på franske hender.
Pavene som hadde sete i byen var:
- Klemens V (1305, i Avignon fra 1309 - 1314)
- Johannes XXII (1316-1334
- Benedikt XII (1334-1342)
- Klemens VI (1342-1352)
- Innocens VI (1352-1362)
- Urban V (1362-1370)
- Gregor XI (1370-1377, i Roma til 1378)
Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til 1377, har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet Francesco Petrarca, som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske humanisten og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å på pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig Katarina av Siena og den svenske Birgitta av Vadstena.
Pavens avreise til Roma i 1377 utløste det store vestlige skisma. To motpaver, Klemens (VII) og Benedikt (XIII) hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til Aragon.
Murene som ble bygget av pavene i årene før 1348 er godt bevart. De utgjør ikke spesielt sterke festningsverker, da pavene i stedet satte sin lit til å befeste selve pavepalasset, Palais des Papes. Den gotiske bygningen, reist 1335-1364, har vegger som er mer enn 5 meter tykke, og ligger på en naturlig klippe som gjør den vanskelig å angripe. Etter revolusjonen ble den i mange år brukt som militærforlegning, og er nå et museum.
Etter at skismaet hadde endt ble Avignon styrt av pavelige legater som en del av Pavestatene. Byen var hele tiden truet av franske styrker, som holdt til en en stor garnison i Villeneuve-les-Avignon på den andre siden av elven.
Verdensarvsteder i Frankrike (liste) | |
---|---|
![]() |
Amienskatedralen · Arles: Romerske monumenter · Avignon: Gamlebyen · Bourgeskatedralen · Canal du Midi · Carcassonne: Festningsbyen · Chartreskatedralen · Cistercienserordenens Fontenay abbedi · Fontainebleau slott · Klokketårnene i Flanders og Wallonia · Kongelige saltverk i Arc-et-Senans · Korsika: Cape Girolata, Cape Porto, Scandola naturreservat og Piana Calanches · Grottene i Vézèredalen · Le Havre · Loiredalen · Lyon: Gamlebyen · Mont Perdui Pyreneene · Mont Saint Michel med tilhørende bukt · Nancy: Place Stanislas, Place de la Carrière og Place d'Alliance · Notre-Dame, Paris · Notre-Dame de Reims · Orange: Romersk teater med omgivelser og triumfbue · Pilgrimsveien til Santiago de Compostela · Pont du Gard. Romersk akvedukt · Provins · Saint-Emilion · Saint-Savin-sur-Gartempe: Kirke · Strasbourg: Grande Île · Versailles. Slott og park · Vézelay abbedi |