Konsentrasjon (kjemi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konsentrasjon er innen kjemien en målemetode. Måleenheten gir andel av et stoff mot et annet stoff i en løsning. Med løsning tenker vi oftest på væske, men det kan også være en gass.
Eksempelvis skal fysiologisk saltvann ha en natriumkonsentrasjon tilsvarende hva som finnes normalt i kroppen.
Konsentrasjon blir ofte målt i M, molar, som betyr mol/dm3. Antall mol stoff oppløst pr. antall liter væske. Forkortelsen for konsentrasjon er c.
Eksempel: 0,100 M HCl-løsning (saltsyre) inneholder 0,1 mol HCl i en liter vann..