Kontrabass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kontrabass er et strykeinstrument. Kontrabassen, er det største av fiolininstrumentene, og kontrabassen kan bli over 2 meter høy. Man kan spille på kontrabass stående eller sittende. Kontrabassen kommer enten med fire eller fem strenger, og i dag finnes det også elektroniske kontrabasser.
Instrumentet kan spilles med bue (arco) eller strengene kan «plukkes» med fingrene (pizzicato). To forskjellige typer buer brukes: Fransk eller tysk.
Fransk bue benytter samme type grep som ved de andre strykeinstrumentene, mens tysk bue har et fastere grep. Tysk bue er dessuten også noe kortere. Ved pizzicato brukes pekefingeren til å «plukke» strengene. Jazzbassister har videre-utviklet denne teknikken, slik at flere fingrer brukes for å kunne spille hurtigere.
«Slapping» er en teknik hvor strengene blir bøyd, sånn at de slår tilbake og gir en kraftig klikk lyd sammen med tonen. Denne teknikken er blitt stadig mer populær når kontrabassen skal skape et kraftigere rytmisk driv.
Strengene på kontrabassen er som oftest stemt E - A - D - G (dypt til høyt). Det forekommer også solo-stemming som er en tone lysere (Fis - H - E - A), samt fem-strengede instrumenter (en lysere streng, C) eller forlenging av E-strengen slik at den kan gå helt ned til kontra H eller C. Noen kontrabasser er stemt i kvarter (som cello: C-G-D-A) Strengene var opprinnelig av tarm, men idag er det mest vanlig med stål. Stålstrenger er ikke så varme/fuktige og går derfor ikke så lett ut av stemming. Men til gjengjeld gir de også en hardere klang.
