Kystradiostasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kystradiostasjon (tidl. radiotelegrafstasjon) er en radiostasjon på land der radioekspeditørene ved hjelp av radiobølger oppretter kontakt mellom:

land og havgående fartøy som fritidsbåter, handelsfartøy og oljeplattformer; og
fartøy som ikke kan opprette direkte kontakt med hverandre.

[rediger] Norsk kystradios historie

De første kystradiostasjonene i Norge var Røst radiotelegrafstasjon og Sørvågen radiotelegrafstasjon som ble åpnet for internasjonal korrespondanse med skip i sjøen i 1908. I 1903 hadde prøvesendinger på radiotelegrafi blitt satt i gang mellom stasjonene, bare fire år etter Guglielmo Marconi oppfant trådløs telegrafi. Sambandet mellom Røst og Sørvågen ble offisielt åpnet 1. mai 1906. Det var bare mulig å ekspedere radiotelegram med skip i sjøen i 1908 på mellom- og langbølge telegrafi. Etterhvert ble flere radiostasjoner satt i drift langs kysten.

I 1911 senere ble det satt i drift et radiotelegrafisamband mellom Green Harbour radio på Svalbard og Finnmark. Etterhvert virket Green Harbour også som kyststasjon. Bergen radio ble satt i drift 1. september 1912. Ved nyåpningen av Bergen radio i 1927 kunne man også ekspedere radiotelegram med skip i fjerne farvann. Radiotelegrafisambandet mellom Norge og Amerikas forente stater kom i drift i 1919 med sender- og mottakerstasjon på Jæren. Jeløy radio kom i drift i 1931 som senderstasjon for radiotelegrafiforbindelsen fra Radiosentralen i Oslo, som overtok Amerika-forbindelsen.

I 1931 ble det mulig å ekspedere radiotelefonsamtaler i mellombølgebåndet over noen av kystradiostasjonene. Tjenesten ble gradvis bygget ut, slik at det i 1939 var mulig å føre radiotelefonsamtaler langs hele Norskekysten. Farsund radio ble satt i drift 23. august 1938. Ørlandet radio ble bygd under krigen og ble overtatt av Telegrafverket i 1947.

På slutten av 1950-årene startet omleggingen av Radiosentralens faste samband fra radio til linjer. I 1949 fikk Svalbard telefonforbindelse med verden forøvrig over HF til Harstad radio og i 1954 tok Bergen radio til med ekspedisjon av radiotelefonsamtaler på kortbølge i 1949. I 1960 ble kortbølgeekspedisjonen overført fra Bergen radio til den da nyopprettede Rogaland radio.

Ekspedering av radiosamtaler over VHF tok til i 1966. Prøvedrift med radioteleks tok til i 1965 og ble innført som ordinær tjeneste i 1971.

Trafikken har de senere år gått gradvis ned som en følge av konkurranse mot mobiltelefoni og satellittelefoni. Fordelen med bruk av kystradio er at de havgående stasjonene får personlig kontakt med telegrafister noe som er særdeles viktig i nødsituasjoner.

[rediger] DOC-systemet i Norge

Høsten 2003 ble det moderne digitale systemet DOC (Distributed Operational Control) innført i Norge. DOC er et tale- og datanettverk som er basert på ideer og spesifikasjoner fra Telenor selv. Ved innføringen av DOC ble det også mulig for skip som er utstyrt med VHF DSC-radio (Digital Selective Calling) å ringe direkte til en abonnent i land, og dermed ble det ikke lenger nødvendig å kalle opp en kystradiostasjon for å bestille en telefonsamtale.

DOC gjorde kystradiostasjonene i stand til å utnytte hverandre på en helt ny måte innført. Før dette hadde alle kystradiostasjonene operert hver for seg. Ved innføringen ble de samlet i et nettverk slik en av kystradiostasjonene kan hjelpe hvilken som helst av de andre stasjonene. Med noen unntak kan en stasjon ta helt over alle funksjoner, radiokanaler og telefonlinjer til den andre stasjonen.

Hvis det oppstår en større redningsaksjon er det lett å kople sammen stasjoner for å styrke bemanningen, og på denne måten kan man ganske enkelt innhente bistand fra en kollega på nabostasjonen.