Amerikas forente stater
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
United States of America De forente stater |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: Latin: E pluribus unum (Ut fra mange, én) Engelsk: In God we trust (Vi har tillit til Gud) |
|
Offisielle språk: | Intet (engelsk de facto) |
Hovedstad: | Washington, DC |
Styreform: | Føderal republikk George W. Bush Dick Cheney |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 3 9 629 091 km² 4,87 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 3 301 932 147 30,9/km² |
HDI: | 0,944 (rangert som nr. 10) |
Uavhengighet fra: Dato |
Storbritannia 4. juli 1776 |
Valuta: | Amerikansk dollar (USD) |
Tidssone: | UTC -5 til -10 |
Nasjonaldag: | 4. juli |
Nasjonalsang: | «The Star-Spangled Banner» |
Toppnivådomene: | .gov, .mil, .edu, .us og .um |
Kart over Amerikas forente stater: |
Amerikas forente stater (engelsk United States of America, USA) er en føderal republikk (forbundsrepublikk) som i areal utgjør noe under halvparten av verdensdelen Nord-Amerika. Den består også av Hawaii og endel protektorater i Oseania. Landet grenser til Canada i nord og Mexico i syd. Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776.
Det viktigste språket er engelsk, som er det eneste offisielle språk i mange delstater. New Mexico, som tidligere var spansk koloni, har både engelsk og spansk som offisielt språk. Louisiana, som er tidligere fransk koloni, likestiller fransk og engelsk. På Hawaii er hawaiansk og engelsk offisielle språk. Mange stater har ikke noe offisielt språk. Ellers snakkes så å si hvert eneste språk i verden også i USA. Spansk tales av over ti prosent av befolkningen, og øker raskt. Ellers er fransk, tysk (særlig i Pennsylvania), italiensk og kantonesisk viktige språk. Blant USAs urfolk snakkes det flere hundre språk. Det som i dag snakkes mest av disse, er navaho i Arizona.
USA har på føderalt nivå ikke noe offisielt språk, men alle viktige dokumenter og lover er forfattet på engelsk.
I landet er det omtrent 300 millioner innbyggere (2006), noe som er omtrent 64 ganger så mange innbyggere som i Norge.
Innhold |
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters historie
Etter USAs løsrivelse ifra Storbritannia i 1776 ble USA et av verdens første moderne representative demokratier. Den opprinnelige politiske orden var en føderasjon mellom statene. Etter mye debatt ble dette erstattet av et mer sentralisert styre i 1789. I løpet av det 19. århundre ble mange nye stater tatt inn i unionen, enten frivillig eller etter kriger, og USA ekspanderte stadig vestover og sørover (land fra Meksiko) på det nord-amerikanske kontinentet. To store kriser i denne tiden var borgerkrigen (1861-1865) og den store depresjonen (1929-1939).
Etter den andre verdenskrig var USA en av to supermakter (den andre var Sovjetunionen). Disse to supermaktene motarbeidet hverandre sterkt gjennom den kalde krigen. Sovjetunionen tapte «krigen», og ble oppløst i 1991. Etter Sovjetunionens oppløsning regnes USA som den eneste supermakten.
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters politikk
USA er delt opp i femti stater, med hver sin guvernør og hver sin lovgivende delstatsforsamling. Alle statene har to representanter i Senatet, mens delstatenes representanter til Representantenes hus er justert etter folketall i hver stat.
USA har det som ofte omtales som et to-parti system. Det betyr ikke at det kun finnes to partier, men derimot at disse to dominerer overlegent i det politiske landskapet. Dette er ganske vanlig i land med valg i en-persons kretser. De to største partiene i USA er Det Republikanske Parti (GOP) og Det Demokratiske Parti. Det bør også tilføyes at begge partier rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger.
Man finner også mindre partier, men disse har bare en teoretisk mulighet til å vinne et presidentvalg:
- Constitution Party (tidligere U.S. Taxpayers' Party)
- Green Party
- Libertarian Party
- Natural Law Party
- Reform Party
[rediger] Delstater
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters delstater
USA består av 50 delstater:
Forbundsdistrikt & hovedstad: Washington, DC
[rediger] Annet
I Norge gikk USA ofte under navnet Sambandsstatene på 1950- og 1960-tallet. Før Andre Verdenskrig ble navnet Vesterheimen ofte brukt.
[rediger] Øvrige emner
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
Delstater: Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Vest-Virginia | Virginia | Washington | Wisconsin | Wyoming
Føderalt distrikt: District of Columbia
Oversjøiske territorier: Amerikansk Samoa | De amerikanske jomfruøyene | Baker Island | Guam | Howland Island | Jarvis Island | Johnston Atoll | Kingman Reef | Midwayøyene | Navassa Island | Nord-Marianene | Palmyra Atoll | Puerto Rico | Wake Island
Amerikas forente stater | Antigua og Barbuda | Bahamas | Barbados | Belize | Canada | Costa Rica | Cuba | Den dominikanske republikk | Dominica | El Salvador | Grenada | Guatemala | Haiti | Honduras | Jamaica | Mexico | Nicaragua | Panama | Saint Kitts og Nevis | Saint Lucia | Saint Vincent og Grenadinene
Avhengige områder: De amerikanske jomfruøyene | Anguilla | Aruba | Bermuda | De britiske jomfruøyene | Caymanøyene | Grønland | Guadeloupe | Martinique | Montserrat | Navassa-øya | De nederlandske Antillene | Puerto Rico | Saint-Pierre og Miquelon | Turks- og Caicosøyene