1. mai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette begrepet kan også være brukt om avisa 1ste Mai.

1. mai er den 121. dagen i året. 122. under skuddår. Det er 244 dager igjen av året.

Innhold 1 Historie 2 Norsk historie 3 Født 4 Døde 5 Helligdager

[rediger] Historie

• Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.

• 524 – Clodomer, konge i Paris, dreper Sigismund, konge i Burgund, og hans sønner Gisald og Gondebaud.
• 1778 – Britene beseirer amerikanerne i slaget ved Crooked Billet i den amerikanske uavhengighetskrigen.
• 1884 – Kravet om åtte timers arbeidsdag erklæres i USA.
• 1886 – Begynnelsen på en generalstreik som resulterer i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
• 1945 – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
• 1948 – Den demokratiske folkerepublikk Korea (Nord-Korea) etableres med Kim Il-sung som president.
• 1960 – Det amerikanske spionflyet U2 blir skutt ned over Sovjetunionen på vei fra Pakistan til Bodø.
• 1978 – Japanske Naomi Uemura blir den første personen som når Nordpolen alene.
• 1979 – Grønland får indre selvstyre
• 2003 – Den amerikanske presidenten George W. Bush erklærer at de største kampoperasjonene i Irak er avsluttet.
• 2004 – Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn slutter seg til Den europeiske union (EU).
• 2006 – Bolivia nasjonaliserer sine olje- og gassfelt, da president Evo Morales gir hæren ordre om å okkupere feltene.

[rediger] Norsk historie

• 1940 – Hurtigruteskipet D/S Dronning Maud, som seiler i sanitetsfart, senkes av tyske fly ved Foldvik i Gratangen. 18 omkommer.
• 1947 – Stortinget anerkjenner 1. mai som offentlig høytidsdag

[rediger] Født

• 1915 – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (Den tyske høsten) (d. 1977)
• 1918 – Leif B. Lillegaard, norsk journalist og forfatter (d. 1994)
• 1923 – Anders Aune, norsk politiker
• 1925 – Bergljot Hobæk Haff, norsk forfatter
• 1929 – Ralf Dahrendorf, tysk–britisk politiker, sosiolog og filosof
• 1929 – Jan Smedslund, norsk professor i psykologi
• 1934 – Shirley Horn, amerikansk jazzpianist und jazzsanger (d. 2005)
• 1934 – Mette Janson, norsk journalist (d. 2004)
• 1935 – Arve Berg, norsk politiker
• 1941 – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
• 1964 – Yvonne van Gennip, nederlandsk skøyteløper
• 1965 – Marianne Dahlmo, norsk langrennsløper
• 1966 – Olaf Thon, tysk fotballspiller
• 1968 – D'Arcy Wretzky, amerikansk musiker
• 1969 – Tommy Gjølga, norsk friidrettsutøver
• 1971 – Stuart Appleby, australsk golfspiller
• 1973 – Chris Couch, amerikansk golfspiller
• 1975 – Marc-Vivien Foé, kamerunsk fotballspiller (d. 2003)
• 1975 – Henrik Dahl, svensk fotballspiller
• 1979 – Lars Berger, norsk skiskytter

[rediger] Døde

• 1945 – Joseph Goebbels, tysk nazipolitiker (f. 1897)
• 1993 – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (f. 1925)
• 1993 – Zeno Colò, italiensk alpinist (f. 1920)
• 1994 – Ayrton Senna, brasiliansk formel 1-kjører (f. 1960)
• 2005 – Fritz Moen, eneste kjente i Europa med to justismord mot seg (f. 1941)
• 2006 – Raúl Francisco Primatesta, argentinsk kardinal (f. 1919)

[rediger] Helligdager

• Arbeidernes internasjonale kampdag
• Katolsk kristendom – Festen for Josef Håndverkeren

---

Se også:

30. april – 2. mai – 1. april – 1. juni – Historiske datoer

Januar – februar – mars – april – mai – juni – juli – august – september – oktober – november – desember