Ladoga
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fakta | |
|---|---|
| Areal | 18 135 km² |
| Gjennomsnittsdybde (m) | 70 |
| Største dybde (m) | 260 |
| Volum | 908 km³ |
| Opplandsareal | 70 120 km² |
| Land | Russland |
| Region | Karelen |
Ladoga er Europas største ferskvannssjø og ligger i det nordvestlige Russland. Ladoga har tilløp fra elvene Vuoksa, Svir, Volkhov og Pasha og avløp gjennom elva Neva gjennom Sankt Petersburg til Finskebukta.
I gamle russiske tidsskrifter (letopis) var Ladoga kjent som "ozero Nevo" eller "Nevo-ozero", som betyr Nevosjøen. Dagens elv Neva som løper gjennom Sankt Petersburg fikk sitt navn derfra. I finsk og karelsk språk er den kjent som Laatokka. I nord-Ladoga finnes det en øygruppe som heter Valaam. Her ligger det et russisk-ortodoks kloster, Gamle Valaamo fra tidlig 1300-tallet.
[rediger] Historie
Skandinaviske vikinger seilte opp Neva, langs bredden av Ladoga og opp elven Volkhov på sin ferd mot Novgorod og Bysants. De stanset i Staraja Ladoga, hvor de måtte gå over til mindre elvebåter for å komme videre. Staraja Ladoga omtales i Snorre som Aldeigjuborg.
Fra 1617-1721 gikk grensen mellom Sverige og Russland igjennom sjøen. I årene 1812-1940 var sjøen grense mellom Finland og Russland.
Under den 900 dager lange blokaden av Leningrad i andre verdenskrig, da byen var omringet og ble beskutt av tyske tropper, ble Livets vei etablert over Ladogasjøen om vinteren. På den islagte innsjøen kunne forsyninger fraktes fram fra nordøst og inn til de hardt prøvede innbyggerne i Leningrad.
[rediger] Biologi
Ladoga har en unik natur og et stort antall dyr og fisk. Om sommeren er det mulig å se delfiner i sjøen.
Ladoga har sin egen endemiske underart av ringsel.
