Leirskifer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leirskifer er en sedimentær bergart og består av konsoliderte sedimenter. Leirskifer er lagdelt og har gode kløvegenskaper i alle retninger, men best i liggeplanet. Den kan deles opp lagvis i milli- til centimeter tykke flak.

[rediger] Dannelse

Leirskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra kambro til silur perioden.

Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Etterhvert som lagene med sedimenter vokste, øke trykket på de underste lagene. Ved høyt trykk har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Leirskifer er ikke omdannet (metamorfose).

[rediger] Forskjellige skifer

Graden av omdanning (metamorfose) fra mudder, leire og sand gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer og alunskifer mangler helt krystaller, de er «døde». Fyllitt, kvartsitt- og glimmerskifer er metamorfe bergarter, der bergarten er delvis krystallisert.

• Leirskifer og alunskifer er ikke omdannet og er en ganske myke skifer.
• Fyllitt er hardere og delvis omdannet.
• Glimmerskifer¨og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannete.

Denne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.