Kambrium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå |
||
| Neogen | 0 | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 | |
| Devon | ||
| 400 | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 | ||
Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid. Den begynte for 542 millioner år siden og sluttet for 488 millioner år siden.
Tiden mellom jordens dannelse og kambrium kalles ofte generelt prekambrium. Den prekambriske perioden umiddelbart før kambrium heter ediacara. Kambrium ble definert av Adam Sedgwick og Roderick Murchison i Wales (derav navnet: Cambria er det latinske navnet på Wales) i 1835.
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som kambrium deles i, er tidligkambrium, mellomkambrium og senkambrium. De respektive skillene går ved hhv. 513 og 501 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
I kambrium lå landområdene forholdsvis spredt. Det var liten fjelldannende eller vulkansk aktivitet i denne perioden.
[rediger] Bergarter
Det ble dannet mest sedimentære bergarter i kambrium.
I Norge finnes finnes kambrisk alunskifer med trilobitter i Oslofeltet.
[rediger] Klima
Klimaet i kambrium var forholdsvis varmt. Tilsvarende var havnivået veldig høyt.
[rediger] Planteliv
Alger var de eneste planteformer som eksisterte i kambrium.
[rediger] Dyreliv
Mens det fins veldig få fossiler etter dyr i prekambrium, er alle de større dyregruppene representert i avleiringer fra kambrium (bl.a. armføttinger, bløtdyr, leddormer, leddyr, mosdyr, nesledyr, pigghuder, svamper). Dette forholdsvis «plutselige» opptreden av mangfoldige dyregrupper refereres ofte til som den «kambriske eksplosjon». Ved slutten av kambrium døde mange trilobitter og ammonitter ut.
