Lom stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lom stavkirke | ||
 |
||
| Lom (2004) Ot | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Andre halvdel 1100-tallet | |
| Viet til: | Jomfru Maria, Døperen Johannes og Olav den Hellige | |
| Kirkegård: | Gammel kirkegård | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Stavkirke | |
| Materiale: | Tre | |
| Kor: | Hevet midtrom apside | |
| Skip: | Langkirke med hevet midtrom | |
| Kirkerommet | ||
| Plasser: | 350 plasser | |
Lom stavkirke er en stavkirke, som er ombygd til en korskirke, fra perioden 1170 til 1200 i Lom kommune, Oppland fylke. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Utfra dendrokronlogisk datering er stavkirken oppført etter 1157/1158.
Det er gjort en rekke interessante funn både av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger
Innhold |
[rediger] Interiør
Lom stavkirke er av typen med delvis frittstående staver rundt et forhøyet midtrom med omgang på alle fire sider, og med et smalere kor som opprinnelige var rett avsluttet. Koret ser ut til å være en senere tilføyelse til skipet. Enda senere i middelalderen ble en apside tilbygget. I eldre tid var det svalganger rundt hele kirken, som i Borgund stavkirke.
Skipets indre stavreisning var til å begynne med bare avstivet med bueknær, som sammen med stavenes kapiteler skapte et uttrykk som minnet om arkadeveggen i en basilika av stein. Senere ble det, kanskje som følge av begynnende svikt i konstruksjonen, satt inn tenger i to høyder og avstivende andreaskors i feltene mellom tenger og staver.
[rediger] Ombygninger og restaureringer
I 1600-årene gjennomgikk kirken store forandringer, som ga den det utseendet den har beholdt siden. I 1634 ble skipet utvidet vestover med et tømret tilbygg med galleri. I 1664 trengtes enda mer plass, og derfor ble tverrskip av bindingsverk tilbygget på begge langsider. Byggmesteren var den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra Nes på Hedemarken og gikk under tilnavnet «mester». Han oppførte også Vågå kirke. Samtidig foresto han oppførelsen av sakristiet på nordsidene av koret. Disse forandringene gjorde det nødvendig å rive svalgangene, og da ble det samtidig mulig å sette inn større vinduer. Omtrent samtidig fikk skipet flat himling, men den ble fjernet ved en restaurering i 1933.
I 1973 begynte en istandsettelse som også tok sikte på å forbedre varmeisolasjonen. Behovet for isolering mot grunnen gjorde at en full arkeologisk utgravning måtte gjennomføres. Utgravningene brakte for dagen en stor mengde løsfunn, blant annet mer enn 2000 mynter, som delvis må være lagt ned med hensikt. Under gulvet var det også tallrike graver fra 1600- og 1700-årene, og rester etter eldre begravelser.
[rediger] Arkeologiske funn
Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i 1973 i forbindelse med reparasjon av gulvene. Under tilbyggene fra 1600-årene var det tilstrekkelig å fjerne masser som hadde blitt avsatt på det gamle kirkegårdsterrenget etter at tilbyggene var reist. Ved utgravningene ble det påvist graver som var eldre enn den nåværende kirken og den eldre bygningen. Gravene i skipets midtgang er gravet ned fra et fast urent sandlag som har dannet terreng da kirken ble bygget. Noen av gravene er berørt av senere graving av stolpegroper. Under utgravningene ble det påvist at det har stått et kirkebygg på samme sted tidligere.
Det viktigste funnet var stolpehull og andre spor etter en eldre bygning som har målt ca. 9,5 x 5,2 meter. Stolpene har hatt firkantet tverrsnitt. Mellomstolper fantes bare i tre vegger, mens den østre veggen kan ha vært åpen. Funnene har vært tolket som sporene etter en stolpekirke, sannsynligvis med et smalere kor mot øst. Inne i det rektangulære rommet har det stått indre stolper i to parallelle rekker ca. 1 meter innenfor langveggene. Et par graver under kirken må være eldre enn stolpebygget, og siden begge er orientert etter kristen skikk, er de tolket som kristne graver. Hvis stolpebygget er reist på en kristen gravplass, har det mest sannsynlig vært en stolpekirke.
Under arkeologiske utgravninger sommeren 1973 ble det også funnet 2.270 mynter under gulvene i kirken. Dette er det største antall mynter som er funnet i en kirke i Norge. Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sin vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Under en tidligere restaurering ble det også funnet gamle mynter, både norske og utenlandske, noen så gamle som fra det 11. århundre.
[rediger] Litteratur
- ^ Anker, Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
- ^ Christie, Håkon, Lom stavkirke forteller, i Fortidsminnesmerkeforeningens Årbok 1978, Vol. 132, s.101-112
