Lysbue
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En lysbue er et fenomen som oppstår når den elektriske spenningen overgår luftens resistans over gjeldende avstand mellom elektrodene. Resultatet blir at strømmen vil passere igjennom luften og vil oppfattes som et skinnende hvitt lys (ionisering). Lyn er et godt eksempel på en lysbue. I vanlig luft kreves det ca 750 volt vekselspenning for å få strømmen til å passere 1mm. Det er ulike faktorer som bestemmer dette. Luftfuktighet, gassatmosfære og temperatur er tre avgjørende faktorer.
Innhold |
[rediger] Farer ved lysbuer
Lysbuer er noe man prøver å unngå ved arbeid og betjening av elektriske systemer da disse kan medføre livsfare om mennesker blir truffet av lysbuen. Lysbuer produserer store mengder varme som, ved kontinuerlig eksponering, kan medføre brann eller eksplosjon. Lynnedslag er et eksempel på skader en lysbue kan medføre.
Den største faren ved en lysbue er den intense varmen som vil oppstå. En lusbue kan være fra 16 000 til 50 000 grader varm.
[rediger] Audible karakteristikker
Lyden av lysbuer avhenger sterkt av spenningen. Små gnister vil være minimalt hørbare mens store gnister kan høres som en liten «knepp-lyd» eller høye smell nært eller langt over ørets smertegrense. Et overslag i en høyspentmast kan høres på flere kilometers avstand. Det har hendt at lysbuer fra høyspentlinjer faktisk har sprengt trommehinnene til menneskene som har befunnet seg i nærheten.
[rediger] Praktisk bruk av fenomenet
Lysbuer kan brukes i flere ulike praktiske sammenhenger.
[rediger] Bruk i industrien
Sam Eyde fikk gjennomslag for en ide om industriell produksjon av nitrogenoksid ved hjelp av den såkalte lysbuemetoden. Birkeland-Eydes elektriske lysbueovn bandt luftens nitrogen til oksygen og dannet nitrogenoksid (NO). På grunnlag av nitrogendioksid (NO2) og salpetersyre (HNO3) ble det produsert kaliumnitrat (KNO3), som ble solgt under navnet Norgessalpeter. Metoden krever store mengder elektrisk energi.
I elektrisk sveising brukes lysbuer til å smelte arbeidsstykkene sammen. På grunn av det intense lyset som oppstår av slik sveising så er det påbudt ifølge arbeidsmiljøloven å ha på seg lyshemmende vernebriller for å beskytte øynene.
[rediger] Bruk under krigføring
Lysbuer kan brukes til å lage et våpen som dreper eller lammer fienden om vedkommende kommer for nære. Slike våpen kalles for tesla gun og er forbudt ifølge internasjonale stridslover. Den fungerer ved at fienden er jordet via gulvet. Når personen da går for nære en av elektrodene så blir vedkommende truffet av lysbuen som vil oppstå. Slike våpen pleier å transformere spenningen opp til 850kV (850 000 volt)
[rediger] Bruk i selvforsvar
Sjokkpistoler og geværer bruker en eller fler lysbuer mellom et eller flere elektrodepar til å provisorisk lamme eller desorientere en overgriper. I flere land får voldtektsofre tilbudt gratis sjokkpistol, og i enda flere land er det lov å gå med sjokkvåpen offentlig. I Norge er derimot slike våpen forbudt ifølge Våpenloven. Selv om slike våpen ikke er laget for å drepe, kan en person omkomme dersom lysbuen treffer området rundt hjertet, hjernen eller ryggraden. Politistyrker verden over pleier å benytte spesielle pistoler som skyter ut to elektriske ledere med ståltråd og krok som de kan stoppe og uskadeliggjøre en truende person med.
[rediger] Bruk i hjemmet
Lysbuer benyttes i lightere med elektrisk tenning der en lysbue antenner brenngassen (butan).
Insektfeller bruker også lysbuer til å drepe insekter ved å lokke dem med tiltrekkende lukt inn i et nettverk av høyspente elektroder. Insektet dør momentant når det blir truffet av lysbuen, og lysbuene kan her høres som rolig knatring. Nøyaktig samme prinsipp som "tesla våpenet"
Kamerablitser benytter en lysbue i et glassrør til å utvikle et kraftig lysglimt som lyser opp fotofeltet.
[rediger] Faktorer
Det er ulike faktorer som legger til rette for å få en lysbue. Dette kan være dårlig kontakt mellom to elektriske kontaktflater, overspenninger, kortslutninger av kraftige elektriske energikilder eller vanndamp som kommer i mellom to høyspent ledere (overslag).
