Midtskogen gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Midtskogen gård, slagsted 10. april 1940.

[rediger] Opptakten til trefningen

Kongen og regjeringen hadde sluppet unna tyskernes opprinnelige plan om å ta dem til fange i morgentimene 9. april 1940. De hadde deretter flyktet (sammen med Stortinget) til Hamar og senere til Elverum. Dette var en stor strek i tyskernes planer og forhindret at den norske motstanden mot okkupasjonsmakten endte slik den gjorde i Danmark, der konge og regjering tidlig ble satt ut av spill.

For å ta kongen og regjeringen til fange sendte tyskerne et topptrent fallskjermjegerkompani, ledet av kaptein og flyattaché Eberhard Spiller, nordover i rekvirerte lastebiler. Disse møtte liten motstand før de kom fram til Midtskogen. Der lå styrker fra Terningmoen, herunder Gardens kompani 1, i tillegg til en del lokale skytterlagsfolk, i stilling. I alt 90 mann. De norske styrkene ble ledet av daværende major Olav Helset, men general Ruge var også tilstede.

[rediger] Selve trefningen

Den norske slagplanen var å ha en sperring ved Sagstuen omlag 1,5 km vest for Terningmoen og en framskutt sperring ved Midtskogen gård ytterligere 2 km mot vest. Ved Midtskogen lå en gardetropp på 20–30 mann, og en improvisert avdeling på 60 mann fra Terningmoen og fremmøtte. De var utstyrt med to Colt-mitraljøser og Krag-Jørgensen-gevær.

Formålet med sperringen ved Midtskogen var å stoppe bilene og tvinge tyskerne til fots ut i den dype snøen, hvorpå de kunne bli stoppet ved Sagstuen. Mitraljøsene skulle skyte mot sperringen, mens geværene skulle brukes til å gi ild fra flankene.

Sperringen ved Midtskogen ble laget ved at trafikken som kom ble stoppet og kjørt i grøfta, så ble andre biler kilt imellom. Imidlertid var trafikken så stor på Hamarvegen den natta at det ble en flere hundre meter lang sperring, og tyskerne ble stoppet lenger vest enn planlagt da de kom ved halv to-tiden.

Dermed ble ikke den opprinnelige planen effektiv og fløytroppene måtte forflyttes. Mens dette foregikk åpnet tyskere kraftig ild. Sporlysgranater satte låven i ild og lyste opp de norske styrkene som lå omkring gården. Det ble ildveksling mellom fløytroppene og tyskerne, som var for langt unna til å kunne beskytes med mitraljøsene som var ved stallen på gården. Men snart kunne man se tyskere rykke fram langs bilkolonnen foran sperringen, men mitraljøsene virket ikke i den sterke kulda. Etter febrilsk innsats klarte mannskapet få igang den ene så den kunne bestryke området ved alléen der tyske styrker rykket fram. Andre tyskere snek seg fram til gården fra nordsiden.

Mannskapet ved mitraljøsen gjorde en heroisk innsats, men fikk til slutt ordre om å trekke seg tilbake til Sagstuen sammen med de resterende norske styrkene. Der samlet styrken seg og forsterket med mannskap fra Krigsskolen rykket de fram til Midtskogen igjen. Tyskerne hadde imidlertid da forlatt åstedet og kjørt sørover igjen.

De norske soldatene fikk kun lette skader i trefningen mens 3–4 tyske soldater ble drept og Eberhard Spiller var alvorlig såret. Han døde senere på Hamar sykehus under operasjon.

[rediger] Etter trefningen

Den tyske retretten fra Midtskogen gård er ofte blitt beskrevet som en av de verste hendelsene i norsk militærhistorie. Ved bruk av norske soldater som menneskelige skjold (i tillegg til å spille på den ekstremt forvirrede politiske situasjonen landet var i) fikk de avdeling etter avdeling til å overgi seg og legge ned våpnene. Dette var et stort slag mot den norske hæren som var i ferd med å mobiliseres i det indre Østlandet.

De norske styrkenes seier i slaget bidro til å gi konge og regjering verdifull tid til å fullføre Elverumsfullmakten og slippe unna de tyske styrkene. Trefningen viste at det norske forsvaret kunne møte de angripende styrkene på noenlunde like vilkår siden tyskerene ikke kunne dra nytte av sitt moderne overtak med fly og panservogner.