Mindretallsregjering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I et parlamentarisk system skilles det mellom mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. Mindretallsregjeringer kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. I praksis betyr dette ofte at det eller de partiene som inngår i regjeringen tilsammen har færre enn halvparten av representantene i parlamentet.
Mindretallsregjeringer kan ha uttalt støtte flere partier i parlamentet, slik at det parlamentariske grunnlaget er avklart. Ofte vil dette ikke være tilfellet, og regjeringen må søke støtte fra sak til sak.
I land med forholdstallsvalg, som Norge og Sverige, vil ofte mange partier være representert i parlamentet, og det kan være vanskelig å etablere en flertallsregjering. I land med flertallsvalg, som USA og Storbritannia, vil det som regel være færre partier representert i parlamentet, og flertallsregjeringer vil være vanligere.
[rediger] Mindretallsregjeringer i Norge
I Norge må en regjering i dag ha minst 85 mandater for å ha flertall. Dagens regjering, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er en flertallsregjering, da de har 87 mandater. Siden 1971 har bare Kåre Willochs samlingsregjering fra 1983-1985 hatt et flertall i Stortinget bak seg. Alle andre regjeringer, enten de har vært rene Arbeiderparti-regjeringer, borgerlige samlingsregjeringer eller sentrumskoalisjoner, har ikke hatt et flertall på Stortinget bak seg.
Det er ulike grunner til at et mindretall på Stortinget klarer å danne regjering. Den viktigste er at SV og Fremskrittspartiet, som fløypartier har hatt liten forhandlingsstyrke. Arbeiderpartiet har med god grunn tatt støtte fra SV for gitt, og borgerlige samlingsregjeringer av høyst ulike slag har, med litt mindre god grunn, tatt støtte fra Frp for gitt.
