Mitanni
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mitanni var et stort rike i Orienten fra omkring 1500 til 1300 f.Kr.
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Den første kongen var ifølge overleveringen Kirta. I begynnelsen var Mitanni et meget lite rike. Etterhvert ble riket en viktig maktfaktor. Riket hadde ved flere anledninger kontakt med Egypt, noe som fremgår av innskriftene som ble funnet ved Tel el Amarna. Der nevnes ikke minst kong Tushratta. Riket ble til sist erobret av folk fra Lilleasia, og kom siden under Assyria.
Befolkningen var primært folk som talte et hurrittisk språk. I traktaten mellem deres konge Shattiwaza og hettittkongen Suppiluliumas nevnes gudene Mitrasil og Arunasil, som ligner de indo-ariske gudene Mithra og Varuna. Langt de fleste navn i Mitanni var hurrittiske, men noen av kongene tok indoarisk-lydende navn. Det gjelder for eksempel ovennevnte Shattiwaza, som før sin tronbestigelse hadde det hurrittiske navn Kili-Teshup.
