Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Mordecai Kaplan - Wikipedia

Mordecai Kaplan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mordecai Kaplan (11. juni 18818. november 1983) var en askenasisk rabbiner og filosof og grunnleggeren av den rekonstruksjonistiske jødedommen.

Mordechai Menahem Kaplan ble født i Litauen og ordinert som rabbiner ved Jewish Theological Seminary of America (JTS) i 1902. JTS var allerede da tilknyttet konservativ jødedom, men det var enklere da enn nå for rabbinere å flytte mellom de ulike retningene av jødedommen. Slik begynte Kaplan karrieren sin som ortodoks rabbiner i synagogen Kehillath Jeshrun i New York. Rundt denne tiden hjalp han også rabbiner Israel Friedlander med å sette i gang den moderne ortodokse bevegelsen Young Israel. På grunn av den sterke utviklingen han kom til å gå gjennom i synet sitt på jødisk teologi, ble Kaplan senere fordømt som heretiker av Young Israel og den øvrige ortodokse jødedommen, og navnet hans blir ikke lenger nevnt i offisielle publikasjoner fra Young Israel som en av grunnleggerne av bevegelsen.

I 1909 ble Kaplan ansatt ved JTS, der han øvde den største innflytelsen sin gjennom undervisning av konservative studenter i et halvt århundre. Den sentrale idéen hans om at jødedommen er å forstå som en religiøs sivilisasjon ble akseptert innenfor den konservative bevegelsen, men den naturvitenskapelige gudstolkningen hans fikk ikke like stor aksept. Gudssynet hans og avvisningen av jødane som et utvalgt folk førte til at han ble bannlyst av de ortodokse. I 1968 lot han seg overtale av følgerne sine til å formelt forlate den konservative jødedommen og å etablere Reconstructionist Rabbinical College (RRC), der filosofien hans, rekonstruksjonistisk jødedom, ville bli fremmet som en selvstendig religiøs retning innenfor jødedommen.

[rediger] Kaplans teologi

Kaplans teologi hevdet at i lys av framgangen i filosofi, vitenskap og historie ville det være umulig for moderne jøder å fortsette å holde på mange av de tradisjonelle teologiske standpunktene. Kaplans naturalistiske teologi har blitt sett som en variant av filosofien til den amerikanske filosofen John Dewey. Deweys naturalisme kombinerte ateistisk tro med religiøse terminologi for slik å konstruere en religiøst sett tilfreddsstillende filosofi for de som hadde mistet troen på tradisjonell religion. Kaplan var også påvirket av Emil Dürkheims argument at opplevelsen vår av det hellige er en funksjon av sosial solidaritet.

I overensstemmelse med klassiske jødiske tenkere i middelalderen, slik som i første rekke Maimonides, bekreftet Kaplan at Gud ikke er personlig og at alle antropomorfiske beskrivelser av Gud i beste fall kan sees på som halvgode metaforer. Men Kaplan gikk også lengre enn dette med påstanden at Gud er summen av alle naturlige prosesser som gjør det mulig for menneskeheten å fylle potensialet sitt. Kaplan skrev at “å tro på Gud betyr å ta for gitt at det er menneskehetens skjebne å stige opp over råskapen og å rydde ut alle former av vold og utbytting fra det menneskelige samfunnet.”

Det er verdt å merke seg at ikke alle Kaplans skrifter var konsistente om disse spørsmålene; synet hans endret seg noe i løpet av årene, og ved finlesing av materialet står to ulike teologier fram. Det synet som populært sett oftest blir regnet for karakteristisk for Kaplan er en streng naturalisme à la Dewey — et syn som har blitt kritisert som (mis)bruk av religiøs terminologi som maskering av eit ikke-teistisk (eller til og med ateistisk) standpunkt. Men en annen utgave av kaplansk teologi utkrystalliserer seg også — en teologi som gjør det klart at Kaplan til tider mente at Gud har ontologisk eksistens — en virkelig og absolutt eksistens uavhengig av menneskelig tro. I denne sistnevnte teologien avviser Kaplan fremdeles de klassiske formene av teisme og all tro på mirakler, men holder seg til en tro som på noen vis er nyplatonsk.

[rediger] Kilder

  • Rebecca T. Alpert & Jacob J. Staub: Exploring Judaism: A Reconstructionist Approach, The Reconstructionist Press, 1988
  • Mordecai Kaplan: Judaism As a Civilization, The Jewish Publications Society, 1994
  • Mordecai Kaplan: The Meaning of God in Modern Jewish Religion, 1962
  • «Mordecai Kaplan»Nynorsk Wikipedia

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu