Vitenskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap, samt betegnelsen på kunnskap som er fremskaffet ved hjelp av vitenskaplig metode. For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er at det et krav at den er etterprøvbar. Det vil si at fagfeller skal ha muligheter for å tilbakevise tidligere forskningsfunn på grunnlag av observasjoner, resonnement eller eksperimenter. Forskning er aktivitet som har til hensikt å skapte eller systematisere vitenskaplig kunnskap.
Innhold |
[rediger] Den vitenskaplige metode
Moderne vitenskap regnes for å ha oppstått på 1600-tallet, da det ble utviklet teknikker for å fremskaffe objektiv erfaringsbasert kunnskap, i steden for kun å søke kunnskaper gjennom religiøse tekster, spekulasjoner og filosofiske klassikere.
All forskning drives ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Disse testes mot observasjoner ("empiri"). Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Strengt tatt kan ikke noe sies å være "vitenskaplig bevist", bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Derfor påstår ikke vitenskapsfolk at de besitter "Sannheten" for all fremtid, bare at vitenskapen til enhver tid har de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt.
Hva som er empiri er fagspesifikt. I naturvitenskaper som fysikk kan det være måleresulater fra instrumenter. I samfunnsvitenskap kan det for eksempel være spørreundersøkelser, i historievitenskap er det historiske kilder, i rettsvitenskap lover og rettspraksis m.m.
[rediger] Avgrensning av vitenskap
Det som skiller et ikke-vitenskapelig fra et vitenskapelig utsagn er altså ikke nødvendigvis at det er spekulativt eller at det er feilaktig. Mange vitenskapelige teorier begynte som «spekulasjoner» som man i samtiden i beste fall lo av og i verste fall brente opphavspersonen for. Feilaktighet eller sannhet brukes heller ikke som kriterium for vitenskapelighet, av den enkle grunn at mange «etablerte sannheter» i etterkant har vist seg å være feil. «Sannhet» er et ideal vitenskapen streber mot, men aldri med sikkerhet kan vite å ha oppnådd (se erkjennelsesteori).
Eksempler på ikke-vitenskapelige utsagn er derimot dogmer eller definisjoner. Dogmer er uvitenskapelige fordi deres holdbarhet av ulike grunner ikke ønskes diskutert. Definisjoner er kjennetegnet ved å være sanne ved overenskomst. At en sirkel er rund er f.eks. ikke åpent for kritikk fordi det per definisjon er sant. Med dette er det ikke sagt at uvitenskapelige utsagn er uønskelige. Definisjoner er f.eks. viktig for vitenskapen for å avklare hva man snakker om. Nøyaktige definisjoner kan derfor være forutsetningen for vitenskapelig aktivitet, selv om de selv ikke er vitenskapelige.
[rediger] Inndeling
Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig.
[rediger] Inndeling etter universalitet
Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling:
- Idiografiske vitenskaper søker å forklare enkeltfenomener som f.eks. historiske hendelser.
- Nomotetiske vitenskaper leter etter generaliseringer som f.eks. naturlover.
[rediger] Inndeling etter fagområde
En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes:
- Naturvitenskapene forsker på naturfenomener.
- Samfunnsvitenskapene forsker på kulturfenomener.
- Humaniora forsker på språk, litteratur, filosofi m.m.
[rediger] Inndeling etter metode
Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i:
- empiriske eller deduktive vitenskaper,
- formal- eller induktive vitenskaper,
- hermeneutiske vitenskaper.
