Morgenposten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Morgenposten var en dagsavis som utkom i Oslo fra 1861 til 1971. Opprinnelig navn var Christiania Avertissements-Blad og det var først i 1943 at avisen gikk over til navnet Morgenposten.

Avisen var tidlig på 1900-tallet Norges største, blant annet fordi den fikk fotfeste blant arbeiderklassen. Avisen var en av fire i Oslo som fikk komme ut i perioden 1940-1945.

Avisen ble sentral i avisoppgjøret etter andre verdenskrig, og avisen ble valgt ut av Erstatningsdirektoratet som en prøvesak for å få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser. Høyesterett slo tre år senere fast at det kunne foretas inndragning av avisens inntekter så lenge avisen hadde hatt NS-innsatt redaktør og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170 000 kroner, fastsatt av Høyesterett. Beløpet var ett av de høyeste i landet, for eksempel betalte Aftenposten bare inn 100.000 kr, selv om avisen tjente mer på at den fikk komme ut under hele krigen, enn det Morgenposten gjorde.

Etter krigen opplevde avisen en gjevn nedgang fram til nedleggelsen i 1971.

[rediger] Litteratur

Goebbels dikterte : norsk presse under okkupasjonen av Asbjørn Omberg Oslo : Alb. Cammermeyers forlag, ([1945.) .