Avisoppgjøret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avisoppgjøret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.
Fredssommeren 1945 ble Riksadvokatens Aviskomité oppnevnt og denne kom til at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et erstatningsbeløp.
Erstatningsdirektoratet reiste en prøvesak mot Morgenposten i Oslo der en skulle få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser. Høyesterett slo tre år senere fast at det kunne foretas inndragning av avisens inntekter så lenge avisen hadde hatt NS-innsatt redaktør og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170 000 kroner, fastsatt av Høyesterett.
Prøvesaken førte til at Erstatningsdirektoret utarbeidet retningslinjer for erstatningskrav mot de øvrige avisene, basert på de inntekter avisene hadde hatt under krigen. 20 aviser måtte betale til sammen 1,5 millioner kroner. Stansede aviser fikk på sin side utbetalt 6,5 millioner kroner i erstatning fra Krigsskadetrygden og Justisdepartementets oppgjørsavdeling.
Det var da Aftenposten inngikk en hemmelig avtale om inndragning på 100 000 kroner høsten 1949, at lufta gikk ut av ballongen. Aftenposten var under krigen landets største og viktigste avis, og dermed ble det klart at det ikke ville bli særlig høye inndragningsbeløp for de andre avisene.
Ettersom oppgjøret trakk ut i tid var det stadig flere som også mente at en burde se framover og heller tenke gjenreisning og forsoning heller enn oppgjør etter krigen.
Avisen som måtte betale tilbake mest var Adresseavisen med 600 000 kroner, deretter Bergens Tidende med 194 000 kroner, Stavanger Avis (Stavanger Aftenblad og Stavangeren) med 136 800 kroner. Av 76 avissaker henla Erstatningsdirektoratet 53 saker.
Det er i hovedsak forfatteren Guri Hjeltnes sitt arbeide som har brakt til veie opplysninger knyttet til avisoppgjøret etter krigen, og hun gav blant annet ut boken Avisoppgjøret etter 1945 i 1990. Til da var etstatningsbeløpene holdt hemmelige, noe som var en forutsetning fra de ikke-stansede avisenes side for å få til et forlik.
