Nøytrino
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931. Et nøytrino er et lepton, i likhet med elektronet. Symbol: ν Vi kjenner i dag til tre nøytrino-typer. Elektron-nøytrinoet, myon-nøytrinoet og tau-nøytrinoet. Det er kjent at nøytrinoene har en viss masse, men det er ukjent hvor tunge de er. Det at nøytrinoene har masse er et lenge etterlengtet avvik fra standardmodellen.
Nøytrinoer produseres i mange reaksjoner, særlig i partikkelhenfall. Det var faktisk gjennom et omhyggelig studium av radioaktive henfallsreaksjoner at fysikerne kunne slutte seg til nøytrinoets eksistens. Fordi det ble produsert mange nøytrinoer da universet var ungt, og fordi nøytrinoene påvirkes lite av annet stoff, er det mange av dem i verdensrommet i dag. Siden det er så mange av dem, kan de kanskje gi et viktig bidrag til den totale massen i verden selv om de er veldig lette, og således kanskje påvirke universets utvidelse.
Nøytrinoer produseres i mange reaksjoner, særlig i partikkelhenfall. Det var faktisk gjennom et omhyggelig studium av radioaktive henfallsreaksjoner at fysikerne kunne slutte seg til nøytrinoets eksistens.
