Nakenhunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| artikkelen inngår i «serien om tamhunden»  |
 Peruviansk nakenhund |
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Nakenhunder er hunder som ikke har pels, eller eventuelt svært lite behåring på kroppen. Årsaken til dette finner man enten i et dominant eller et recessivt gen (arveanlegg) som forårsaker hårmagel. Det er imidlertid ikke slik at alle såkalte nakenhunder kun føder hårløst eller delvis hårløst avkom, for i et valpekull fødes det som regel også normalt behårede valper - som regel i forholdet 2:1 i hårløshet. Nakenhundraser er altså ikke alltid hårløse.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Når nakenhunder først oppsto vet man ikke, men det er trolig svært lenge siden. I Kina er det funnet arkeologiske bevis for nakenhunder som dateres ca. 10.000 år tilbake i tid[1], men dette beviset kan selvfølgelig ikke tas til inntekt for noen av dagens nakenhundraser.
De latinamerikanske nakenhundrasene gir et homogent utrykk, mens de andre er mer heterogene. Man vet at flere av de latinamerikanske rasene tidligere eksistert som pariahhunder, så de er trolig mange hundre år gamle av opprinnelse. Også den kinesiske nakenhunden regnes som svært gammel, men både opphavet og tidsangivelsen for rasens begynnelse er svært uklar. Dette gjelder forøverig i utstrakt betydning også de andre nakenhundrasene.
[rediger] Reproduksjon og genetikk
Nakenhunder har trolig oppstått tilfeldig (ved spontan mutasjon), for bare en rase har recessive arveegenskaper for hårløshet - nemlig amerikansk nakenterrier. Det betyr i praksis at valpene må arve genet som forårsaker hårløshet fra begge foreldrene for selv å bli hårløse, ellers får de normal pels. De andre nakenhundrasene har en såkalt dominant arveegenskap for hårløshet, noe som i praksis betyr at det holder for valpen(e) å arve genet for hårløshet fra den ene av sine foreldre. Da blir også de(n) hårløs, men arves ikke dette genet fra noen av foreldrene får individene normal pels.
Valpekull består som regel av både hårløse og behårede individer, som regel i forholdet 2:1 (dominante). Hårløse individer er nesten alltid mest dominante i et kull (ikke nødvendigvis hos kull med recessive arveegenskaper), noe som har ført til betegnelsen nakenhunder, men graden av dominans kan variere. Det finnes eksempler på at enkelte linjer kan produsere opp mot 8:1, og i noen tilfeller kun hårløst avkom.
[rediger] Geografisk spredning
For de fleste nakenhundrasene vet man nærmest ingen ting omkring opprinnelsen. Det er imidlertid klart at mange av disse hundene opprinnelig stammer fra latinamerikanske land, der de blant annet har vært kjente innslag hos flere lokale indianerstammer. Minst en rase (trolig flere) har oppstått i Asia, men det er stor usikkerhet omkring to av de. Noen mener nemlig at kinesisk nakenhund kan ha røtter til det sørlige Amerika eller Afrika, selv om mange mener det er tvilsomt, fordi det også finnes en variant eller nær slektning i Mandsjuria. Man vet imidlertid at det i Thailand har eksistert en nakenhund, men det er usikkert om denne fortsatt er levedyktig. Man kjenner dessuten til nakenhunder fra både Afrika og Midtøsten, både levende og utdødde raser.
Den eneste rasen man med sikkerhet kjenner opprinnelsen til, er en liten hårløs terrier som oppsto i USA mot slutten av 1900-tallet. Det kan således teoretisk være slik at alle nakenhunder har en opprinnelse som kan føres tilbake til det amerikanske kontinentet, men dette er en svært tvilsom teori.
[rediger] Anerkjente nakenhundraser
- Kinesisk nakenhund (Chinese crested)
- Mexikansk nakenhund (Xoloitzcuintle)
- Peruviansk nakenhund (Perro sin Pelo del Perú)
[rediger] Andre nakenhunder
- Afrikansk nakenhund (abyssinsk sandterrier)
- Amerikansk nakenterrier (American hairless)
- Boliviansk nakenhund (Khala, Perro sin Pelo del Bolivia)
- Ecuadoriansk nakenhund (Perro sin Pelo del Ecuador)
- Elefanthund
- Mandsjurisk nakenhund
- Peruviansk inkahund (Perro flora)
[rediger] Utdødde nakenhunder
- Afrikansk elefanthund
- Egyptisk nakenhund (også kjent som nubisk nakenhund og hårløs pyramidehund)
- Guatemalisk nakenhund (Perro sin Pelo del Guatemala)
- Siamesisk nakenhund[2] (også kjent som hårløs boranhund og thailandsk nakenhund, kan overleve i det nordøstre Thailand, men dette er usikkert. Skal i følge thailandske eksperter være en hårløs form av dingo, også kjent som Mha Bangkaew (boranhund, thaihund) lokalt i Thailand. Boranhund er således en stamform for flere varieteter, herunder også thai ridgeback og siamesisk nakenhund)
- Sri Lanka nakenhund (også kjent som hårløs ceylonhund)
- Tyrkisk nakenhund
[rediger] Nakenhunder er ikke allergivennlige
Det er noen som tror at nakehunder egner seg som familiehund for mennesker med pelsdyrallergi, men dette er en myte som må avlives. Hundeallergi skyldes nemlig ikke selve behåringen, men allergener (proteiner) som finnes i talgkjertlene hos alle pelsdyr. Mange reagerer også på dyrets spytt og urin, som også inneholder slike proteiner.
[rediger] Annet
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.
[rediger] Referanser og noter
- ^ Royal Canin Hundencyklopedia, s. 322, utgitt av Aniwa Publishing, 2003
- ^ Samran, Mr., «Mah Thai», s. 91 og 93, ukjent forlag og utgiivelsesår
