Nicolas Flamel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolas Flamel (født 1330 i Pontoise, død 1413 (eller 1419) i Paris) var en fransk alkymist som levde på 1400-tallet. Huset han bodde i står enda i Paris, 51 rue de Montmorency (ille arrondissement), og ble bygd i 1407. I dag er huset en restaurant.
Flamel er trodd å være den mest talentfulle europeiske alkymist. Det er sagt at han nådde begge de to magiske målene i alkymi, som var hovedmålet i hans fag: han klarte å lage de vises stein, og, både han og hans kone Perenelle, oppnådde udødlighet.
Flamel er antatt å ha fått en mystisk bok, skrevet av en person fra oldtiden kalt Abraham Jøden, av en fremmed. Boken var full av kabbaliske ord på gresk og hebraisk. Flamel gjorde det til sitt livsverk å forstå teksten og disse tapte hemmeligheter. Han dro til universiteter i Andalucía for å rådspørre jødiske og muslimske autoriteter. I Spania møtte han en mystisk mester som lærte han å forstå manuskriptet. Det gikk rykter om at «Mesteren» var en adept, eller en vismann, som hadde studert den samme lære som de tre vise menn i bibelen. Adeptens navn var Mester Canches, og han studerte medisin og var på vei til Paris. Men på veien ble han syk og døde. Flamell gravla Mester Canches i Orleans, og lærte å oversette boken. Dette lærte Flamel de grunnleggende hemmelighetene om hvordan å utføre Magnum Opus og formularen for forandring av et grunnmetall til gull.
Etter hjemkomsten fra Spania, kunne Flamel bli rik. Kunnskapen han tilegnet seg på veien, gjorde han til en mester i alkymi. Flamel ble en donor som utstyrte sykehus og kirker med utbytte av sitt alkymiske arbeid. Han fikk kompliserte alkymiske symboler skrevet på en gravstein, som sto i De hellige uskyldiges kirke i Paris, men nå står den i Musèe de Cluny. Hans grav på en annen side, er tom. Noen sier den ble tømt av folk som søkte alkymisens hemmeligheter. Men om han faktisk oppnådde udødlighet, kunne hans tomme grav kanskje ha en annen forklaring.
Nicolas Flamel nevnes dessuten i boken «Harry Potter og de vises stein»
