Nord-Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nord-Norge er den nordligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
Arealet, 112 824 km², utgjør nesten en tredjedel (29,3%) av Norge. Imidlertid er det ikke flere enn vel en av ti nordmenn (10,1%) som kan kalle seg nordlendinger. Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i landet som helhet er 14/km², er den bare 2,66/km² i Nord-Norge.
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av Ole Olsen i Nordlendingenes Forening (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes vokste.
En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattsola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, helleristningene i Alta og verdens antatt nordligste by Hammerfest.
Siden 1939 har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».
Innhold |
[rediger] Befolkningstall
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.
[rediger] «Nordlending»
Uttrykket nordlending brukes oftest om enhver person fra Nord-Norge, mens mange vil hevde at det kun refererer til person fra Nordland fylke. Etymologisk er begrepet nordlending eldre enn nyordet Nord-Norge som knapt har vært i bruk i 100 år. For 100 år siden ble begrepet nordlending brukt om norsk-etniske personer, til forskjell fra samer og kvener. En vekslet mellom å omtale norsk-etnisk befolkning fra Nord-Norge som enten nordlending eller nordlendinger og finnmarkinger. Likeledes ble ordet nordlandsk benyttet i for nordnorsk.[1]
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Marit Martinsen: Fembøringen på prærien. Nordlandslaget af Amerika 1908-1945
