Odin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odin (norr. Óðinn) er den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigeste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hòd og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.
Odin var opprinnelig stormens og nattens gud, men ble senere forfremmet til hovedguden. Han er krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.
Odins bolig heter Valaskjalv, der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.
Innhold |
[rediger] Valhall
Odin styrer i Valhall. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem. Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter kjempingen her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til liv igjen, og kan spise og drikke videre.
Maten får de fra galten Særimne. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen. Kokken her heter Andrimne, og kjelen Eldrimne. Geita Hedrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle. Odin selv drikker bare vin, det er både hans mat og drikke. Det er valkyriene Hrist og Mist som bringer Odin hans drikkehorn.
Geiten Heidrun og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak og eter bladene fra Yggdrasil.
[rediger] Odins kunnskap
Odin er bl. a. kunnskapens og visdommens gud. Sin kunnskap fikk han da han ofret et øye for å drikke av kunnskapens brønn (Mimes brønn). Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Mime ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet til å rådføre seg.
Men en dag var han fortvilet over alt han ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da viste verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.
[rediger] Odins dyr
Han har en hest, Sleipner, som navigerte verden med sine åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner, og den løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta.
På hver skulder har han en svart ravn, henholdsvis Hugin og Munin («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og de hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.
Han har to ulver, Gere og Freke. Begge navnene betyr grisk/grådig.
[rediger] Odins tilnavn
Odin hadde mange navn. Mange av dem kommer av at folk har måttet oversette hans navn til sitt eget språk, mens andre gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han kunne omskape seg til hva det skulle være.
Allfader (han er far til alle guder), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Båløyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr (/Roptaty, Hrosshårsgråne, Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Rosterus, Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader (han er fosterfar til alle som faller i val), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr, Yggjung, Yjung,
[rediger] Kilde
Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.