Ole Tobias Olsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, samledikter, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».
Etter utdannelse arbeidet han som lærer ved Tromsø Seminarium (1851), dernest i Hadsel og Christiania (1855), der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med bl.a. Elias Blix. Ingeniøren i ham stod bak en patent for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana-Haparanda-St. Petersburg-Peking (1881-82).
Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt Dunderlandsdalen. Disse ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), samt figurerte på plate av Helgeland Kammerkor, Folketoner fra Helgeland (2005). «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872-99). Han var sogneprest i Hattfjelldal (1883-1904) og i Christiania (1905-1924), kjent som grundtvigianer.
Ole Tobias Olsen var en av de første som skaffet seg fotografiapparat i Norge, og har etterlatt seg en stor samling fotografier, bl.a. utstilt ved Oslo Bymuseum. Olsen ble utnevnt til St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000). En byste av ham er oppstilt på fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen.
[rediger] Eksterne lenker
- nasjonalbiblioteket] har deler av hans fotosamling.
