Peñón de Alhucemas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peñón de Alhucemas er en av de spanske enklavene (Plazas de soberanía) i Nord-Afrika, nord for denmarokkanske kysten. De øvrige enklavene er Ceuta og Melilla, øyene Peñón de Vélez de la Gomera, Islas Chafarinas og den ubebodde Isla Perejil.
Peñón de Alhucemas og holmene «Isla de Mar» og «Isla de Tierra» vest for den danner øygruppen Alhucemasøyene. De ligger 300 meter utenfor kysten ved den marokkanske byen Al Hoceima som også er kjent som Alhucemas (tidligere Villa Sanjurjo), 155 km øst for Ceuta og 100 km vest for Melilla.
Klippen Peñón de Alhucemas er en liten øy (70 meter bred og 50 meter lang og 27 m høy). På den er et fort, flere hus og en kirke bygget. Etter at Spania i 1673 sendte garnison dit har øyen vært bebodd. I 2006 er 60 mann forlagt i fortet.
Isla de Mar er en flat, 4 m høy holme, mens Isla de Tierra er en steil, 11 m høy klippe med flat topp.
Spania har styrt øyene siden 1559, da flere områder i Sa'did-riket ble gitt til Spania som takk for bistand i forsvaret mot Det osmanske rikets styrker. Øyene ligger ikke langt fra stedet der de spanske og franske landingstroppene gikk på land under Rif-krigen i 1925 (også kjent som krigen ved Melilla).
Siden Marokko ble uavhengig i 1956 har de protestert mot spanias herredømme over øyene, men siden øyene ikke ble nevnt i marokkos «Independency Text», regnes de fremdeles som spanske etter loven.
