Pengeseddel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En pengeseddel er et betalingsmiddel. Sedler er, sammen med mynter, regnet som kontanter. Dette betyr blant annet at de umiddelbart kan brukes ved kjøp og salg uten å måtte innløses først, og at de er upersonlige.
Opprinnelig var verdien av penger bestemt av materialet de var laget av, først og fremst gull eller sølv, og mengden av dette. Fordi det å frakte større mengder edelt metall var både tungvint og farlig, og fordi det til tider var knapphet på edelt metall til mynt, begynte man å utstede garantibrev, normalt i form av et løfte om ved forespørsel å utbetale en viss mengde edelt metall som var oppbevart et nærmere angitt sted.
De eldste pengesedlene som er kjent ble utstedt i det 7. århundre i Kina. Før dette finner man også garantibrev, men disse var personlige og kunne dermed bare unntaksvis brukes direkte som betalingsmiddel. Etterhvert ble garantibrevene upersonlige, slik at de kunne brukes som betalingsmiddel som var gyldige innenfor et angitt område eller i en spesiell bank.
Både private og offentlige banker kan utstede pengesedler etter visse regler. I moderne tid blir imidlertid pengesedler så godt som utelukkende utstedt av statlige sentralbanker, som f.eks. Norges Bank eller Bank of England, og slike sedler gjelder som betalingsmiddel i alle banker og forretninger i det aktuelle landet.
De fleste pengesedler inneholder sikkerhetsanordninger for å forhindre forfalskning, blant annet kobbertrykk, vannmerker og ultrafiolette merker
