Pergamon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pergamon (Pergamum) var en oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Lilleasia, som under hellenismen og Attalide-dynastiet vokste til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Dette førte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, Pontus og Kappadokia.

Permamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria. Da ptolemæerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, lavet av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir.

Tyske arkeologer foretok utgravninger i Pergamon fra 1800-tallet, og en rekke kunstverker er utstilt i Pergamonmuseum i Berlin.

Dagens tyrkiske navn for byen er Bergama.

[rediger] Liste over herskere

• Filetairos (282 f.Kr.–263 f.Kr.)
• Eumenes I (263 f.Kr.–241 f.Kr.)
• Attalos I Soter (241 f.Kr.–197 f.Kr.)
• Eumenes II (197 f.Kr.–160 f.Kr.)
• Attalos II Filadelfos (160 f.Kr.–138 f.Kr.)
• Attalos III (138 f.Kr.–133 f.Kr.)
• Eumenes III Aristonicos (tronrøver, 133 f.Kr.–128 f.kr)