Petter Thomassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Petter Johan Thomassen (født 17. april 1941 i Salangen i Troms, død 8. oktober 2003) var en norsk lokalpolitiker, fylkespolitiker, stortingsrepresentant og statsråd for Høyre.

De første årene ble sterkt preget av at familiens småbruk ble innkvarteringssted for tyske soldater, samtidig som jordveien ble brukt som leir for russiske krigsfanger. Petter Thomassen har selv gitt en levende skildring av denne tiden i den prisbelønte boken «Barneår i krig» fra 1986.

Etter eksamen artium i 1960 studerte han ved Handelshøyskolen i København og ble siviløkonom i 1963. Etter studiene engasjerte han seg i den fremvoksende databransjen og var fra 1965 disponent i A/S Nordlandsdata i Bodø, en bedrift han bygde opp helt fra grunnen.

I 1967 ble Petter Thomassen valgt til medlem av Bodø bystyre, et verv han hadde frem til 1975. Han engasjerte seg også i fylkespolitikken, var medlem av fylkestinget i Nordland fra 1971 til 1979. Han var medlem av fylkesutvalget og var i årene 1976-1977 også fylkesråd.

Etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973 ble Petter Thomassen ved valget i 1977 valgt til stortingsrepresentant fra Nordland. Hans stortingskarriere kom til å strekke seg frem til høsten 1997, bare avbrutt av periodene som industriminister i Willoch-regjeringen i 1985-1986, og som næringsminister i Syse-regjeringen i 1989-1990.

Gjennom sine 20 år på Stortinget hadde Thomassen en variert portefølje av komiteplasseringer. Han begynte i kommunal- og miljøvernkomiteen og kom deretter i finanskomiteen, hvor han også i to år var formann. Etter industriministerperioden hadde han et kort mellomspill i forbruker- og administrasjonskomiteen og kom deretter tilbake til finanskomiteen. Etter Syse-regjeringens avgang ble Petter Thomassen medlem av kirke- og undervisningskomiteen. I perioden 1993-1997 var han den første leder i den nyopprettede kontroll- og konstitusjonskomiteen og nedla et stor arbeid i å markere den nye komiteen som Stortingets sentrale kontrollorgan.

Petter Thomassen innehadde en rekke verv i Høyre. Han var blant annet leder for Høyres distriktspolitiske utvalg, Høyres datapolitiske utvalg og Høyres trafikkutvalg. Han var 2. nestleder i partiet fra 1988 til 1990 og i flere år medlem av Høyres gruppestyre. I årene 1981-1985 var han nestformann i stortingsgruppen. Han var også sterkt engasjert i næringslivet, og listen over hans mange styreverv i nordnorsk næringsliv er imponerende lang.

I tillegg var han en flittig skribent og skrev en lang rekke bøker, også her med en imponerende variasjon i emnevalg. I tillegg til den allerede nevnte boken om barneår i krig spenner bøkene fra varehandelen i distriktspolitisk perspektiv over blant annet ytringsfrihet, edb-utviklingen og havbruksnæringens muligheter frem til den siste boken, «En regjerings fall» fra 1991.

Petter Thomassen ble en fremtredende rikspolitiker, men han glemte aldri hvor han kom fra. Nord-Norge stod alltid hans hjerte nærmest, og han var alltid levende engasjert i alle saker som hadde med utviklingen av den nordligste landsdel å gjøre.

Petter Thomassen hadde klare meninger om det meste, og han unnlot sjelden å gi uttrykk for dem. Han kunne ha en røff måte å være på og ble nok av og til oppfattet som skarp i kanten. Men samtidig satte han stor pris på folk som tok igjen, og viste alltid stor raushet overfor medrepresentanter og medarbeidere både i og utenfor eget parti. Kåre Willoch sa i sin tale i begravelsen at blandingen av konstruktiv frimodighet og lojalitet var Petter Thomassens sterkeste side.

Han døde etter flere måneders alvorlig sykdom.