Poetisk realisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Poetisk Realisme. Overgang fra det romantiske bilde som ble idyllisert i romantikken, til et litt mer nyansert bilde i realismen.
En litterær retning som regnes som overgangsperiode mellom romantikk og realisme. Romantikkens høytflyvende idealer ble tonet ned og hverdagsliggjorte, og på en måte bragt inn bak borgerskapets fire vegger. Den poetiske realismen kan kalles for en "temmet" og litt mindre farlig romantikk.
Retningen fikk stor tilslutning i Danmark i årene etter 1825, og ble systematisert av teatermannen og litteraturkritikeren Johan Ludvig Heiberg. Han skulle blant annet få stor innflytelse på H. C. Andersen og Johan Sebastian Welhaven. Litteraturen i perioden har både romantiske og realistiske trekk.
Den poetiske realismen tok for seg mer hverdagslige episoder. Dette var en periode hvor både prosa og drama fikk sitt gjennombrudd. Spesielt lyrikken hadde sin storhetstid nettopp i denne tida, og den norske nasjonalromantikken er sterkt farget av den. Retningen varte ved omtrent til 1870, da Georg Brandes holdt sin berømte forelesning som ble toneangivende for realismen.