Psykofysiologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Psykofysiologi er en vitenskap som binder sammen psykologi og fysiologi. En moderne definisjon av vitenskapen er "studiet av atferd-hjerne-forhold innenfor rammeverket av perifere og sentralfysiologiske responser". Et typisk psykofysiologisk studie innebærer at forsøksobjektet utfører en kognitiv oppgave (f.eks konsetrasjonsretting, hukommelsesoppgaver etc.) mens et fysiologisk mål blir tatt opp (f. eks EEG eller EDA).
Psykofysiologiske forsøk blir gjort innenfor en rekke fysiologiske responsystemer, eksempler er:
- Sentrale systemer:
- elektroencephalografisk system (EEG)
- magnetocorticale system
- metabolisme (hjernens blodflyt).
- Autonome systemer:
- elektrodermalt aktivitetsystem (EDA)
- temperatursystem
- kardiovaskulært system
- gastronomisk system
- Sensoriske systemer:
- Skjelett-muskel-system
- respirasjonssystem
Det settes i denne sammenheng et skille mellom fasiske og toniske fysiologiske forandringer. De fasiske forandringene er stimulusavhengige, disse øker og minker relativt raskt i relasjon til stimuli. Toniske forandringer er mindre relaterte til observerbare hendelser, de reflekterer heller organismens indre aktivitetstilstander. Tonsike forandringer er tregere og mer stabile.
Det finnes en rekke psykofysiologiske anvendelsesområder, noen eksempler er:
- Identifisering av hodeskader
- Identifisering av dysleksi og psykopatologi (schizofreni, angst, fobier, depresjon)
- Polygrafi ("løgndeteksjon")
- Medisinsk psykologi (hjerteinfarkt, hodepine, hypertensjon, søvnproblemer)
- Eksperimentell psykologi (emosjoner, aktivering, oppmerksomhet, klassisk betinging)
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
