Québec (by)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 46°48′58″ N 71°13′27″ V
| Québec | |
 |
|
| Basisdata | |
| Provins: | Québec |
| Borgermester: | Andrée P. Boucher |
| Areal: | 542,71 km² |
| Befolkning: | 532 329 (2001) |
| Befolkningstetthet: | 216,4/km² |
| Tidssone: | UTC -5 |
 |
|
| Québec i Québec | |
Québec er hovedstaden i den kanadiske provinsen Québec. Quebécs gamle bydel (Vieux Québec), som er den eneste bevarte nordamerikanske festningsbyen nord for Mexico, ble utnevnt til å være en del av verdens kulturarv av UNESCO i 1985. Etter en sammenslåing med flere tidligere forsteder i 2002, har selve byen 507.986 innbyggere, mens tettstedet har 710.700 innbyggere (2004).
[rediger] Historie
Quebec er den nest eldste europeiske bosetningen i Nord-Amerika fortsatt i bruk, etter St. Augustine i Florida (opprinnelig spansk). Den ble grunnlagt av Samuel de Chamlain i 1608 der det tidligere var en innfødt boplass kalt Stadacona. Navnet Canada refererer til denne boplassen (kanata er et indiansk ord for landsby).
Quebec ble okkupert av britene i 1629, og de holdt byen til 1632.
Det var her slaget på Abrahamsslettene (Plains of Abraham) ble utkjempet i løpet av sjuårskrigen. Under dette slaget bekjempet britiske tropper, ledet av general James Wolfe, den franske generalen Louis-Joseph de Montcalm, og inntok byen. Senere avga Frankrike nye Frankrike (New France) til Storbritannia
I løpet av den amerikanske revolusjon ble garnisonen i Quebec angrepet av amerikanske tropper i slaget om Quebec (1775). Amerikanerne tapte slaget, og med det også håpet om at Canada også ville gjøre opprør mot britene.
Generalmajor Isaac Brook forsterket byens murer og bygde et artilleribatteri før den britisk-amerikanske krigen i 1812.
Quebec var Canadas hovedstad fra 1859 til 1865, og med det den siste hovedstaden før Ottawa.
