Québec

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Québec
Flagg	Våpen
Basisdata
Hovedstad	Québec (by)
Største by	Montreal
Premierminister	Jean Charest
Areal	1 542 046 km²
Befolkning	7 509 928 (2004)
Befolkningstetthet	4,87 pr km²
Innlemmet	nr. 1, 1867
Tidssone	UTC -5

Se Québec (by) for byen med samme navn

Québec er en canadisk provins. Québec er muligens den mest særpregede av Canadas provinser, og er den eneste hvor fransk er eneste offisielle språk. Språklig, kulturelt, religiøst og sosialt skiller provinsen seg sterkt ut fra de øvrige provinsene.

Innhold 1 Geografi 1.1 Klima 2 Historie 2.1 Ny-Frankrike 2.2 Krigene 2.3 Britene 2.4 Lojalister 2.5 Den stille revolusjonen og kampen for uavhengighet 3 Befolkning 3.1 Urfolk 3.2 Québécois 3.3 Engelsktalende 3.4 Andre grupper 4 Kultur 4.1 Musikk 4.2 Sport 4.3 Mat

[rediger] Geografi

Québec er den største provinsen i Canada, og er nesten fem ganger større enn Norge. Provinsen har kyst mot Baie Hudson (Hudsonbukta) i vest og nordvest, Davis-stredet og Baie Ungava i nord og Fleuve Saint-Laurent (Golf of Saint Lawrence) i øst. Provinsen har landegrenser mot provinsene Newfoundland og Labrador i nordøst, New Brunswick i øst, mot Ontario i sørvest og vest og mot de amerikanske delstatene Maine i sørøst og New Hampshire, Vermont og New York i sør.

Det meste av provinsen, ca. 95%, befinner seg på den kanadiske grunnfjellsskjoldet, en av verdens eldste geologiske formasjoner.

Den nordligste delen utgjøres av Nunavik, territoriet til Canadas inuitter. Dette er et tundralandskap med permafrost. Lenger sør ligger de store barskogene med store elver. Disse er i stor grad demmet opp i forbindelse med kraftutbygging, noe som har resultert i store kunstige sjøer. Den sørligeste delen av dette området er Les Laurentides, et område med åser og lave fjell.

Befolkningen er i stor grad konsentrert langs Fleuve Saint-Laurent/Saint Lawrence River, en av verdens store vannveier er utløpet for de store sjøene lenger inne på kontinentet. Her ligger et fruktbart lavland med intensivt jordbruk, samt de to største byene Montréal og La Ville de Québec (Quebec City). Dette lavlandsområdet går over i Cantons de l'Est (Eastern Townships) rundt Sherbrooke, som også er et rikt jordbruksområde. Her dyrkes frukt, grønnsaker, vin, hvete og sukkermais, og det er en betydelig melkeproduksjon. Endelig må produksjonen av sirop d'érable, lønnesirup, nevnes, hvor Québec har 90 % av verdensproduksjonen. Regionen Beauce ved Québec by har den største produksjonen.

Les Appalaches, Appalachene, danner grensen mellom Cantons de l'Est og delstaten New England i De forente stater. Halvøya Gaspésie strekker seg ut i Saint-Laurentgolfen i øst, og lengst ute i dette havområdet ligger de isolerte Îles de la Madeleine (Magdalen Islands).

[rediger] Klima

Selv om de tettbefolkede delene av Québec ligger betydelig lengre sør enn Norge, Montréal ligger omtrent like langt sør som Milano, er vintrene betydelig kjøligere. Om vinteren kan temperaturen i storbyen falle ned mot -30 grader. Polare lavtrykk kan bringe med seg store snømengder. Underkjølt regn kan føre til store problemer når strømledninger osv. blir dekket av is og tipper over. Under Le Verglas i 1998 var deler av Montréal uten strøm i opptil to uker, og hæren måtte rykke inn i byen for å sikre borgerne. Både Saint-Laurent og havet øst for blir dekket av tykk is i vintermånedene.

Til gjengjeld er somrene betydelig varmere og jevnere enn i Norge, og temperaturer opp mot 35 grader er ikke uvanlig. På høsten kan høytrykk fra kontinentets indre forlenge sommeren, en såkalt été indien, Indian Summer.

Îles de la Madeleine og Gaspésie har et mer moderert klima, og har mildere vintre og kjøligere somre. Regionene i nord har lavere temperaturer både sommer og vinter.

[rediger] Historie

I perioden før de franske og britiske oppdagelsene var Québec bebodd av folkestammer som iroquois- og huron-nasjonene i sør, lengre nord bodde abenaki-folket og innu-folket, mens miqmaq-folket bodde ute ved Atlanterhavet. Skogene i nord var bebodd av cree-nasjonen, stavet cri på fransk, og lengst nord bodde inuittene.

[rediger] Ny-Frankrike

I 1534 besøkte oppdageren Jacques Cartier Québec. Han seilte opp Saint-Laurent-elva på jakt etter sjøveien til Kina. Ved fossene ovenfor Montréal måtte han gi opp, men stedet heter ennå Lachine (Kina på fransk). De første franske bosettingene fulgte imidlertid først i 1604, og da ved Annapolis i Nouvelle-Ecosse (eng.: Nova Scotia). I 1608 grunnla Samuel de Champlain La Ville de Québec, Trois-Riviéres fulgte i 1632, og Montréal i 1642. Kolonien ble kalt Nouvelle-France, eller Ny-Frankrike, navnet Canada ble ikke brukt før etter 1763 da kolonien ble satt under engelsk herredømme. Den franske bosettingen kopierte i stor grad de sosiale mønstrene i Frankrike, og var bygd opp etter føydalt mønster. Dermed så ikke vanlige franskmenn det som noen fordel å flytte til Canada, siden de verken ble rikere eller friere. Kun katolikker fikk lov å komme, mens franske protestanter ofte nådde de britiske koloniene.

Følgelig ble ofte straffanger sendt over havet, sammen med foreldreløse jenter, kalt filles du roy (kongens døtre). Disse ble giftet bort til nybyggere. I sterk motsetning sto de britiske koloniene på atlanterhavskysten, som var frihavn for religiøse minoriteter, og som representerte en ny frihet for den som våget å slå seg fram i villmarka. Ved midten av 1700-tallet hadde dermed Ny-Frankrike ca. 60 000 innbyggere, mens de britiske koloniene hadde ca. én million.

[rediger] Krigene

Stadige kriger mellom britene og franskmennene gjorde kolonien utsatt, til tross for at Frankrike investerte store summer i festningsanlegg. Franskmennene allierte seg med huron-folket, mens engelskmennene allierte seg med iroquois-folket. Med engelske musketter i hånd klarte iroquois-folket å nærmest utrydde huron-folket, noe som ytterligere svekket franskmennene.

I 1759 ble byen Québec beleiret av britene, og etter en nattlig klatretur på klippene bak festningen ble forsvarerne overrasket i slaget på Plaines d'Abraham, Abrahamsslettene. I slaget omkom både den franske øverstkommanderende, Louis-Joseph de Montcalm og den engelske øverstkommanderende James Wolfe. I 1760 falt også Montréal, og i 1763 avsto Frankrike alle sine besittelser i Canada til engelskmennene.

[rediger] Britene

De øverste militære, administrasjonen, den øvre geistligheten og den øvrige eliten forlot Canada og ble erstattet av briter. Vanlige folk måtte imidlertid bli igjen, og etterkommerne av denne befolkningen er i dag les québecois, fransk-kanadierne. Quebec-loven fra 1774 gav dem rett til å beholde fransk språk, katolsk religion og en del lovgiving. Snart etablerte skotter seg i Montréal, og de engasjerte seg i pelshandel, men også i øvrig handel, utdanning og kultur. Under den amerikanske frigjøringskrigen ble Montréal okkupert av amerikanerne, men britene lyktes å stoppe dem ved den befestede byen Québec. Fransk-kanadierne lot seg ikke overtale til å slå følge med amerikanerne i deres frihetsbestrebelser.

[rediger] Lojalister

Den amerikanske revolusjonen førte med seg en strøm av lojalister, amerikanere som var tro mot den engelske kronen. De bosatte seg i New Brunswick, Nova Scotia og i Ontario, samt i Cantons d'Est/Eastern Townships i Québec. Dermed kom etterhvert de fransktalende i mindretall i Britisk Nord-Amerika. Etterhvert isolerte de fransktalende fra de øvrige, og levde i svært religiøse lokalsamfunn. Engelsktalende hadde kontroll på økonomien, mens katolske prester sørget for at alle levde sømmelig og underdanig overfor øvrigheten. Les canadiens, de fransktalende, ble dermed annenklasses borgere nederst på den sosiale rangstigen. Et visst samkvem var det dog med irske immigranter som kom i stor antall som følge av potetpesten på 1840-tallet.

Av og til flammet motsetningene opp, slik som i opprøret i 1838, og i samband med tvangsrekruttering av fransktalende soldater til britisk krigføring, slik som under boerkrigene på 1890-tallet og under 1. verdenskrig. Omtrent 1 millioner fransk-kanadiere utvandret også til USA, og ennå i dag er det fransktalende samfunn mange steder i New England. Fransk-kanadierne var også blant de hvite menneskene i verden med den største fødselshyppigheten, noe som gjorde at deres andel i totalbefolkingen i Canada var konstant gjennom det meste av det 20. århundre.

[rediger] Den stille revolusjonen og kampen for uavhengighet

På 1960-tallet skjedde det noe umerkelig i Canadas samfunnsliv. Fransk-kanadierne kastet av seg det kirkelige hegemoniet, og trådte ut av sin isolasjon i en prosess som er kalt la Révolution traquille, den stille revolusjonen. Mer selvbevisst krevde de rettigheter for sitt språk og sin kultur. I 1970 manifesterte det seg i terroraksjoner og bortføringer av politikere, og den føderale regjerningen satte militæret inn i Montréal for å rydde opp. I 1976 vant Parti Québecois makten i provinsvalget, og vedtok den kjente Lov 101. I følge denne loven er fransk det eneste tillatte språket i det offentlige rom. Dermed må alle skilt være kun på fransk.

Uavhengighet for Québec er et krav som støttes av et stort mindretall av befolkningen i Québec. I 1980 stemte 40% av befolkningen for selvstendighet, i en ny avstemning i 1995 var over 49% av befolkningen for selvstendighet, og Canada knaket i sammenføyningene. Økonomisk har Québec betalt en pris i form av utflytting av storindustri og banker til Toronto, som har økt sitt forsprang på Montréal som sentrum for økonomi og finans i Canada. Samtidig har Québec vært et foregangsland innen sosiale velferdsordninger. Den 27. november 2006 anerkjente den canadiske nasjonalforsamlingen "les Québécois" (ikke provinsen Québec) som en nasjon innenfor et samlet Canada. Annetkammeret i nasjonalforsamlingen godkjente forslaget med 266 mot 16 stemmer [1].

[rediger] Befolkning

Québec (som Canada) har en multikulturell befolkning.

[rediger] Urfolk

En rekke urfolk utgjør tilsammen ca. 1% av befolkningen i Québec. Blant de mest kjente folkene er mohawk-stammen, som bor nær Montréal, huron-folket, som bor nær Québec, abenaki'ene mellom de to byene, innu-folket i Côte-Nord, micmaq-folket i Gaspésie og Cri-folket i skogene i nord. Inuitter bor langs nordkysten av provinsen.

[rediger] Québécois

82% av befolkningen er fransktalende, og kaller seg canadien-français eller québécois. De stammer fra 10 000 mennesker som utvandret fra Frankrike mellom 1605 og 1750, iblandet noe irsk og skotsk blod. Denne befolkningsgruppen er tradisjonelt svært katolsk, selv om religion i dag betyr lite for de fleste.

[rediger] Engelsktalende

8% tilhører den engelsktalende minoriteten. Disse stammer fra engelskmenn, amerikanske lojalister og skotske innvandrere, samt en jødisk befolkningsandel i Montréal. Opprinnelig hadde den engelskspråklige befolkningen en sterk tilknytning til protestantiske trossamfunn, mens denne gruppen i dag er mer sammensatt. Les anglophones, de engelsktalende har egne engelsktalende statsskoler, egne fjernsynskanaler, universiteter og dagsaviser. De kan også levere selvangivelse og løse alle øvrige mellomværender med myndighetene på engelsk. De engelsktalende finnes stort sett i Montréal-området, hvor de er i flertall i noen forstadskommuner, men også i små grupper i Pontoise (nær Ottawa), i Cantons de l'Est og i små lokalsamfunn i Gaspésie mot Atlanterhavet.

[rediger] Andre grupper

Resten, nær 10%, kalles allophones, dvs. at de verken snakker engelsk eller fransk. De største gruppene snakker italiensk, gresk, portugisisk, spansk, jiddish, haitiansk-kreolsk, arabisk, kinesisk og vietnamesisk. På grunn av den sterke lovgivningen må disse gruppene gå i fransktalende skoler, slik at de påvirkes til å bruke fransk som andrespråk etter sitt morsmål. Innvandringslovgivningen favoriserer også franskkunnskaper, og svært mange av de nye innvandrerne kommer fra fransktalende eller franskorienterte land som Haiti, Libanon, Algerie og Syria. De aller fleste allophones befinner seg i Montréal-området.

[rediger] Kultur

Som et særpreget samfunn i Nord-Amerika har Québec mange kulturelle særdrag.

[rediger] Musikk

En rik tradisjon av folkemusikk eksisterer i Québec, noe som påvirker dagens populærmusikk. La chanson québecoise, Québecs sangtradisjon, har utviklet seg fra 1920-tallet, og utøvere fra denne tradisjonen har gjort suksess i hele den fransktalende verden. Dette gjelder sangere som Alys Robi, Ginette Reno, Diane Dufresne, Nicole Martin, Renée Claude, Bruno Pelletier, Marie Denise Pelletier, Céline Dion, Garou, Isabelle Boulay, Marie-Élaine Thibert og Polémil Bazar. Céline Dion har tatt spranget over i det engelskspråklige platemarkedet og blitt en av verdens mestselgende artister.

I Montréal finnes det et betydelig rockemiljø, spesielt innen genren indie-rock.

[rediger] Sport

Hovedsporten i Québec er ishockey, og provinsen gjør krav på å være hjemstedet for denne sporten. Laget Canadiens de Montréal er et av verdens legendariske ishockeylag, og ble grunnlagt i 1909. Denne klubben var blant grunnleggerne av Ligue Nationale de Hockey, bedre kjent som National Hockey League, NHL. Hjemmearenaen på Centre Bell har en kapasitet på 21 273 tilskuere, og er dermed den største i NHL. Canadiens har kommet 34 ganger til finalen i Couple Stanley (Stanley Cup), og tatt pokalen hjem 24 ganger.

Nordiques de Québec har også en lang merittliste i NHL, men ble kjøpt opp og flyttet til Denver, Colorado. Å hente laget hjem til Québec er selvsagt en prioritert oppgave for byens hockeyfans.

Kanadisk er favorittsporten om sommeren. Les allouettes de Montréal, Lerkene fra Montréal, er provinsens førende lag. Jacques Villeneuve var det lokale håpet under Formel 1-løpene som finner sted hvert år i Montréal.

Mont Sainte Anne ved Québec er vertskap for den alpine verdenscupen, og ellers finnes det en rekke vintersportssteder i Laurentides nord for storbyene.

[rediger] Mat

"Nasjonalretten" i Québec er poutine, en dynge med pommes frites innsvøpt i brun saus med squeek-squeek-ost. Navnet squeek-squeek kommer av lyden osten lager når du tygger den. En annen populær rett er "pâté chinois", der oppskriften er kjent, ganske enkelt, som "steak - blé d'Inde - patate" (biff - mais - potet). Paté chinois lages i ildfast form med kjøttdeig i bunnen, mais over og til slutt et lag med potetmos. Om våren er det stor aktivitet ved alle "cabanes à sucre" (sugar shack på engelsk, "sukkerhytte" direkte oversatt til norsk), da er det innsamling av sevje fra lønnetrærne. Sevjen blir kokt, og fra den får man lønnesirop og andre produkter, alt etter hvor lenge man lar sevjen koke.