Rhodesia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om den den løsrevne kolonien (Sør-)Rhodesia, i dag Zimbabwe, som er den vanligste bruken av navnet. For andre betydninger, se Rhodesia (andre betydninger).
Rhodesia, som har sitt navn etter Cecil Rhodes, er det tidligere navnet på den sørlige delen av den britiske kolonien med samme navn som omfattet dagens Zambia og Zimbabwe.
I 1953 så Storbritannia at stadig flere afrikanske stater fikk eller nærmet seg uavhengighet fra kolonimaktene. I et forsøk på å kontrollere situasjonen ble det besluttet å opprette Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland, som skulle omfatte dagens Zambia, Zimbabwe og Malawi. Denne føderasjonen ble oppløst 1. januar 1964, da Zambia (Nord-Rhodesia) og Malawi (Nyasaland) ble erklært uavhengige. Det sørlige Rhodesia forble en britisk koloni, og beholdt sitt navn.
Rhodesia hadde, i motsetning til de to andre delene av føderasjonen, et hvitt mindretallsstyre. Britene ønsket ikke å innvilge uavhengighet før dette var avskaffet, og valgte å følge en politikk som ble kjent som NIMBAR - No Independece Before Majority African Rule (Ingen uavhengighet før afrikansk flertallsstyre). Dette vakte forskrekkelse blant store deler av den hvite befolkningen. Regjeringen, ledet av Ian Smith fra partiet Rhodesian Front (RF), aksepterte ikke utviklingen. 11. november 1965 erklærte Smith ensidig landet som uavhengig, i en proklamasjon kjent som Unilateral Declaration of Independence (forkortet UDI; Ensidig Uavhengighetserklæring). Denne handlingen ble fordømt av det internasjonale samfunn, og økonomiske sanksjoner ble innført samme år. Disse var virksomme inntil 1980, og ble også utvidet til å gjelde kulturelle og sportslige arrangementer.
Kort tid etter uavhengighetserklæringen begynte en langvarig væpnet kamp for flertallsstyre. De viktigste gruppene var Zimbabwe African National Union (ZANU), ledet av Robert Mugabe og Zimbabwe African People's Union (ZAPU), ledet av Joshua Nkomo. Begge organisasjoner hadde en marxistisk og afrikansk nasjonalistisk idelogi; ZAPU ble generelt regnet som den mer moderate og fikk dermed mest sympati fra vestmaktene. Begge hadde støtte i form av våpen og rådgivere fra kommunistiske land. Regjeringen hadde vansker med å kontrollere situasjonen, som etterhvert utviklet seg til en landsomfattende geriljakrig. Krigen ble kjent som Bushkrigen blant de som støttet regjeringen, og Chimurenga (Frigjøringskrigen) blant de som støttet den afrikanske nasjonalistbevegelsen.
Mot slutten av krigen ble det ført forhandlinger mellom regjeringen og moderate afrikanske nasjonalistpartier som ikke deltok direkte i krigen. Som et resultat av dette ble det avholdt valg i april 1979. I dette valget hadde svarte stemmerett, men store deler av befolkningen ble sto utenfor, da medlemmer av ZANU og ZAPU ikke kunne (eller ville) delta, og disse organisasjonene ikke kunne stille til valg. United African National Council (UANC) fikk flertall, og Abel Muzorewa, som var biskop i Den forente metodistkirke, ble statsminister den 1. juni 1979. Landet skiftet da navn til Zimbabwe Rhodesia.
Denne utviklingen førte ikke til internasjonal anerkjennelse av Zimbabwe Rhodesia som et uavhengig land. Det internasjonale samfunn krevde at ZANU og ZAPU måtte få stille i et valg, fordi dette var avgjørende for å få slutt på den væpnede konflikten. Det ble lagt press på den britiske regjeringen for å få Storbritannia til å intervenere.
Geriljakrigen fortsatte med uforminsket styrke. Den britiske regjeringen, under ledelse av den nyvalgte Margaret Thatcher, grep inn for å forsøke å presse fram en fredsavtale. Som en del av denne avtalen skulle Storbritannia igjen ha kontroll over landet i en kort overgangsperiode. Dette ble gjennomført i 1980, og samme år innvilget Storbritannia uavhengighet og sørget for at det første frie valg ble holdt. ZANU og dets leder Mugabe vant valget. 18. april 1980 ble landet anerkjent av det internasjonale samfunn som den uavhengige republikken Zimbabwe. Hovedstaden Salisbury ble omdøpt til Harare.
