Riksdagsbygningen i Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De tre keisernes symboler over hovedinngangen

Forbundsstatenes våpen

Gjengivelse av keiserkronen på et av tårnene på Riksdagen

På taket av Riksdagen

Riksdagsbygningen i Berlin (tysk Reichstagsgebäude eller Reichstag) var sete for den tyske Riksdagen fra 1894 til 1933, og har fra 1999 vært sete for Forbundsdagen.

[rediger] Historie

Riksdagen var parlamentet i det tysk-romerske rike, og ble også navnet på parlamentet i Det nordtyske forbund i 1867 og i Det tyske rike da dette ble samlet som nasjonalstat i 1871.

Etter den tyske riksgrunnleggelsen i 1871 møttes den nye Riksdagen opprinnelig i flere andre mindre bygninger på Leipziger Straße i Berlin, men disse ble ansett som for små. Allerede i 19. april 1871 bestemte Riksdagen å oppføre en riksdagsbygning, og i 1872 ble det utlyst en arkitektkonkurranse med 103 deltagere. I juni 1872 ble forslaget fra arkitekten Ludwig Bohnstedt fra Gotha valgt. Arbeidet ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med å finne en egnet grunn. Riksdagen ønsket seg en grunn som tilhørte grev Atanazy Raczyński øst for Kongeplassen, men grev Raczyński vegret seg for å selge, siden hans eget palé, oppført 1844-47, allerede stod på eiendommen.

Riksdagen besluttet derfor å fortsette arbeidet med å finne en egnet grunn, og først i 1881 kom man til en løsning da man kom til enighet med grev Raczyńskis sønn og arving om kjøp av eiendommen øst for Kongeplassen. Det ble utlyst en ny arkitektkonkurranse i 1882, og av 190 innsendte bidrag man valgte et forslag fra Paul Wallot fra Frankfurt. Grunnstenen ble lagt ned av keiser Vilhelm I i 1884. Bygningen fikk en stor kuppel av stål og glass, et teknisk mesterverk i sin tid. Etter ti års byggetid kunne den tas i bruk i 1894.

Etter at første verdenskrig tok slutt og keiseren abdiserte, proklamerte Philipp Scheidemann republikken fra en av Riksdagens balkoner under revolusjonsdagene i 1918. Weimar-nasjonalforsamlingen møttes i byen Weimar i 1919 på grunn av urolighetene i Berlin, men Riksdagen fortsatte å møtes i Riksdagsbygningen under Weimarrepublikken.

Riksdagsbygningens historie som sete for Riksdagen tok slutt da den 27. februar 1933 ble satt i brann. Den skadede Riksdagen, symbolet på demokratiet, ble ikke satt istand av nasjonalsosialistene. Riksdagen som institusjon sluttet å fungere, og de få gangene den var samlet under de tolv årene med nasjonalsosialistisk styre møttes den i en tidligere operabygning i nærheten. Dette var også tilfellet da Fullmaktsloven ble vedtatt og parlamentarisk demokrati tok slutt.

Under annen verdenskrig ble bygningen ytterligere skadet. Som symbol på parlamentarisk demokrati hadde heller ikke Stalins totalitære regime mye til overs for bygningen, og den var et sentralt mål for Den røde armé, som i et kjent, manipulert propagandafoto heiser sovjetflagget over bygningen mens ruinene av bygningene omkring brenner.

Under den kalde krigen lå bygningen i Vest-Berlin, men bare noen få meter fra grensen til Øst-Berlin. Under Berlinblokaden, da Stalin forsøkte å sulte ut Vest-Berlin, samlet et enormt antall vestberlinere seg foran bygningen, og byens borgermester Ernst Reuter holdt en berømt tale som endte med ordene Ihr Völker der Welt, schaut auf diese Stadt! («verdens folk, se på denne byen!»).

Bygningen var strukturelt intakt, men likevel en ruin. Vest-Tysklands parlament møttes dessuten i Bonn, og trengte derfor ikke bygningen. Det ble likevel vedtatt at den skulle restaureres i 1956. I forbindelse med restaureringsarbeidene 1961-1964 ble den ødelagte kuppelen fjernet. I årene frem til 1990 ble bygningen bare brukt til representative møter en gang iblant, og til en permanent utstilling kalt Fragen an die deutsche Geschichte.

3. oktober 1990 ble den offisielle gjenforeningsseremonien holdt i Riksdagen, med Helmut Kohl, Richard von Weizsäcker, Lothar de Maizière og andre tilstede. Det var en bevegende seremoni med fyrverkeri. Dagen etter møttes det tyske parlamentet, Forbundsdagen, symbolsk i Riksdagen.

Den 20. juni 1991 besluttet Forbundsdagen etter omfattende debatt å flytte regjeringen og parlamentet tilbake til Berlin.

Året etter, i 1992, fikk den britiske arkitekten Norman Foster i oppdrag å restaurere bygningen. Hans opprinnelige forslag var temmelig forskjellig fra det som senere ble realisert, og inkluderte ikke den berømte kuppelen.

Før restaureringen ble hele bygningen omsvøpt av Christo og Jeanne-Claude i 1995.

Restaureringen var svært omfattende, og alt bortsett fra ytterveggene ble fjernet, inkludert alle endringer gjort på 1960-tallet. Forbundsdagens sete ble offisielt flyttet fra Bonn til Berlin i april 1999. Restaureringen regnes som en stor suksess. Riksdagen, spesielt den store glasskuppelen som ble oppført som en gest til den opprinnelige kuppelen fra 1894, er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Berlin, og gir et imponerende utsyn over byen, særlig om natten. Fra taket kan man også se ned på de folkevalgte.