Rivaldo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Rivaldo**
Personlig informasjon
Navn	Vítor Borba Ferreira
Fødselsdato	19. april 1972
Fødselssted	Recife, Brasil
Høyde	186 cm
Posisjon	Midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for	Olympiakos
Draktnummer	10
Klubber*
År	Klubb	Kamper (mål)
1989-1991 1991-1992 1992-1993 1993-1994 1994-1996 1996-1997 1997-2002 2002-2003 2004 2004-nåværende	Paulista Santa Cruz FC Mogi Mirim EC Corinthians Palmeiras Deportivo de La Coruña FC Barcelona AC Milan Cruzeiro EC Olympiakos	27 (9) 41 (17) 104 (53) 41 (21) 157 (86) 22 (5) 11(2) 45 (19)
Landslag**
1993-2003	Brasil	74 (34)
* Klubbkamper og mål i nasjonal liga . ** Landskamper og mål er sist oppdatert 2006.

Vítor Borba Ferreira (født 19. april, 1972 i Recife, Pernambuco), mest kjent som Rivaldo, er en brasiliansk fotballspiller, som spiller for den greske klubben Olympiakos i den greske ligaen Alpha Etniki. Mest kjent fra klubbfotballen er hans fem år i den spanske klubben FC Barcelona, der han også vant ligaen i 1998 og 1999, samt den spanske cupen i 1998. Han ble kåret til FIFA World Player of the Year og Årets spiller i Europa i 1999. Han ble kåret av Pelé som en av de 125 beste levende fotballspillere (FIFA 100) på en FIFA prisutdeling i 2004.

Mellom 1993 og 2003 spilte Rivaldo 74 landskamper og scoret 34 mål for Brasil. Blant annet var han med å vinner fotball-VM 2002, der han gjennom turneringen scoret hele 5 mål og endte på 2. plass på toppscorerlisten, med bare lagkameraten Ronaldo foran seg. Hans posisjon på fotballbanen er som offensiv midtbanespiller. Han er kjent som en «playmaker», med glimrende teknikk, skudd og brassespark.

Innhold

1 Biografi

[rediger] Biografi

[rediger] Barndom og begynnelse av karrieren

Rivaldo vokste opp under ekstremt fattige kår i en Favela i havnebyen Recife. Hans bærer fortsatt fysiske merker etter den fattige oppveksten. Han har Genu varum også kjent som «Blounts syndrom», som er en deformasjon av lårene på en slik måte at de er utoverbøyde. Han har også lidd tap av flere tenner i denne perioden. Faren hans ble drept i en bilulykke i 1989, noe som satte stort preg på livet hans. Faren hadde allerede tidlig velsignet hans forsøk på å bli profesjonell fotballspiller, og hans død førte til at han arbeidet enda hardere for å oppnå dette. Senere samme året fikk han sin første proffkontrakt.

Hans profesjonelle karriere begynte hos Paulista da han var 16 år i 1989, selv om klubbens trenere mente han var for svak fysisk til å kunne lykkes. Rivaldo signerte for Santa Cruz FC i 1991, før han reiste videre til provinsen São Paulo i 1992, der han spilte for Mogi Mirim EC på nest høyseste nivå i Brasiliansk fotball. I 1993 reiste han videre til SC Corinthias, som da spilte i øverste divisjon. Samme året fikk han sin debut for Brasils landslag da han scoret kampens eneste mål mot Mexico i en vennskapskamp.

Påfølgende år reiste han videre til SE Palmeiras, og hjalp klubben til å forsvare ligagullet i 1994. Både i 1993 og 1994 fikk han Bola de Prata for å være den beste spilleren i sin posisjon i Brasil, en pris som deles ut av Plazar Magazine. Han ble tatt ut til Brasils olympiske lag i 1996. Laget vant bronsemedalje, men Rivaldo fikk en stor del av skylden for at laget røk ut i semifinalen mot Nigeria, og ble derfor ekskludert fra landslaget av trener Mario Zagallo.

[rediger] Videre til Europa

Etter sommerolympianden i 1996 ble Rivaldo solgt til Deportivo La Coruña i den spanske toppserien. Der ble han bare værende én sesong, men ble en kjempesuksess. Han delte fjerdeplassen på toppscorerlisten i La Liga den sesongen med 21 mål på 41 kamper, og klubben hans endte på en imponerende tredjeplass. Dermed ble han kjøpt opp av rivalen Barcelona i en overgang som kostet ca. $26 millioner.

I sin første sesong i Barcelona nådde han andreplass på toppscorerlisten i La Liga, med 19 mål på 34 kamper. Klubben vant «The double», altså både La Liga og Copa del Rey. Rivaldo returnerte til det brasilianske landslaget til fotball-VM 1998, der han scoret 3 mål, blant annet 2 mål i kvartfinalen mot Danmark (3–2 seier). Rivaldo hadde ikke vært en del av Brasils lag som vant Copa América i 1997, men var den store stjernen da laget forsvarte gullet i 1999. Da ble Rivaldo turneringens toppscorer med 5 mål. Et av målene var et klassisk Rivaldo-frispark i kvartfinaleseieren mot Argentina (2-1), og to i finaleseieren over Uruguay (3-0). Han ble også kåret til turneringens beste spiller.

I 1999 vant han den spanske serien på nytt, og igjen scoret han nest mest i ligaen. I 1999 vant Rivaldo både «FIFA World Player of the Year» og «European Footballer of the Year». I sin tredje sesong med Barcelona ble Rivaldo uvenner med manager Louis van Gaal da han insisterte på å spille «playmaker» istedet for venstreving. Likevel scoret han hele 10 mål i UEFA Champions League, da klubben nådde semifinalen. Van Gaal fikk sparken i juni 2000. Den påfølgende sesongen (2000-01), ble Rivaldo nok en gang andremann på toppscorerlisten i ligaen. I sin siste kamp den sesongen, mot Valencia CF scoret Rivaldo hat-trick, som gjorde at Barcelona vant 3-2. Det siste målet var et brassespark fra hjørnet av 16-meteren i det 90. spilleminuttet, og er regnet som et av hans beste mål noensinne, både når det gjelder dyktighet og viktighet. Seieren sikret nemlig Barcelona plass i UEFA Champions League påfølgende sesong.

[rediger] Fotball-VM 2002

Rivaldo hadde lenge fått kritikk når Brasil ikke vant kamper. Helt siden olympiaden i 1996 hadde dette hengt igjen. Kritikerne mente at han sparte seg til klubbkampene. Gjennom kvalifiseringen til VM-2002 spilte Brasil så dårlig at de ble buet ut av sitt eget publikum. I en 1-0 seier over Colombia i november 2000 ble Rivaldo så kraftig pepet ut at han truet med å legge opp landslagskarrieren.

En stund var han offer for stridigheter mellom Barcelona og landslagsledelsen for Brasil. I løpet av bare ti dager sommeren 2001 måtte han spille for Brasil mot Panama i en oppvisningskamp, deretter fly til Polen for å spille for Barcelona, deretter returnere til Brasil for å spille kvalifiseringskamp mot Paraguay.

Hans landslagshøydepunkt kom i VM-sluttspillet 2002, som ble arrangert i Sør Korea og Japan. Han scoret i Brasils 5 første kamper. Ronaldo hadde scoret i de fire første, noe som fikk media til å spekulere i at de to var rivaler. Rivaldo benektet dette og sa at det eneste han ønsket var at laget skulle vinne VM. Belgias trener Robert Waseige mente at Rivaldo var tungen på vektskålen, etter han blant annet hadde scoret et spektakulære mål mot dem i åttendelsfinalen. Ronaldinho hjalp Rivaldo til å score et viktig mål i 2-1 seieren over England i kvartfinalen, etter at laget hadde ligget under. Brasil gikk helt til finalen mot Tyskland og vant 2-0.

Rivaldo huskes for sitt skuespill i gruppespillkampen mot Tyrkia. Mot slutten av andre omgang, med ballen ute av spill, sendte tyrkeren Hakan Ünsal ballen mot Rivaldo, som ventet ved cornerflagget. Rivaldo fikk ballen i knærne, men han falt mot bakken mens han holdt mot ansiktet sitt. Dommeren viste ut tyrkeren på grunn av gult kort nr. 2. Etter en videogjennomgang fikk Rivaldo en bot på 11 670 Sveitserfranc av FIFA. Denne episoden har bidratt til at Rivaldo har fått et frynsete ettermæle som «jukser» eller «skuespiler».

[rediger] Barcelona exit

I Juni 2002 returnerte Van Gaal som manager for Barcelona, og Rivaldo fikk lov å forlate klubben. Han signerte en treårsavtale med den italienske storklubben AC Milan. Med denne klubben vant han Serie A og UEFA Champions League i 2002-03 sesongen. Hans opphold i Italia ble imidlertid en stor skuffelse, og han forlot klubben etter bare én sesong. Mest kan dette skyldes mye skadeproblemer. Han returnerte til Brasil og spilte for Cruzeiro, men var tilbake i Europa allerede i 2004 da han signerte for den greske klubben Olympiakos.

Rivaldo scoret noen minneverdige mål i sin første sesong for Olympiakos, inkludert en fantastisk lobb fra en vanskelig posisjon nær hjørneflagget i den greske cupfinalen. Han scoret også to minneverdige mål på frispark den sesongen. Det første mot Athen-rival Panathinaikos, og det andre mot Liverpool FC i UEFA Champions League. Liverpool vant den siste kampen og sendte laget videre til de siste 16. I den siste ligakampen i Rivaldos første sesong måtte klubben vinne borte mot Iraklis for å holde Panathinaikos bak seg, for dermed å sikre ligagull. Nok en gang scoret Rivaldo og sikret 1-0 seier og ligagull.

Påfølgende sesong fortsatte Rivaldo å score i UEFA Champins League. Men et strålende frisparkmål fra 30 meter mot Rosenborg BK og et mål mot Real Madrid var ikke nok til at klubben gikk videre fra gruppespillet. I ligaen spilte han best i andre halvdel av sesongen, da scoret han 2 ganger i seieren mot Panathinaikos etter at laget lenge lå under. Han scoret også 2 mål i 3-0 seieren mot Thrylos, noe som sikret klubben ligamesterskap nok en gang. Han sendte også Olympiakos videre til semifinalen i den greske cupen, med scoringer på frispark i begge kvartfinalekampene mot Skoda Xanthi.

Rivaldo fornyet kontrakten med Olympiakos for et tredje, men siste år. Han lovet å gjøre sitt beste, selv om han var fylt 34 år. Allerede i sesongens første kamp beviste han dette. I dramatisk snuopperasjon vant Olympiakos 2-1 over Skoda Xanthi, og Rivaldo scoret begge målene. Dermed ble han kåret til den greske ligaens første «ukens spiller» og den første «ukens mål».

I juli 2006 annonserte Rivaldo at sesongen 2006-07 ville bli hans siste med Olympiakos.

[rediger] Meritter

Bronse i Olympiaden 1996
Brasiliansk ligamester 1994
Euro-Americacup: 1996
Spansk ligamester: 1998 og 1999
Spansk cupmester: 1998
Europeisk supercup: 1998 og 2003
Vinner av UEFA Champions League: 2003
Italiensk cupmester: 2003
Gresk seriemester: 2005 og 2006
Gresk cupmester: 2005 og 2006
Vinner av Fotball-VM: 2002
Finalist i Fotball-VM: 1998
Vinner av Copa América: 1999
Vinner av Confederations Cup: 1997

Bola de Prata: 1993 og 1994
Årets spiller i Spania: 1999
FIFA World player of the year: 1999
Årets spiller i Europa: 1999
Topscorer i Copa América: 1999
Beste spiller i Copa América: 1999

[rediger] Sesong for sesong

sesong	klubb	serie	kamper	mål
1992	Mogi-Mirim	Série A	27	9
1993	SC Corinthians	Série A	19	11
1994	SC Corinthians	Série A	22	6
1994	SE Palmeiras	Série A	29	13
1995	SE Palmeiras	Série A	45	17
1996	SE Palmeiras	Série A	30	23
1996/97	Deportivo La Coruña	Primera División	41	21
1997/98	FC Barcelona	Primera División	34	19
1998/99	FC Barcelona	Primera División	37	24
1999/00	FC Barcelona	Primera División	16	8
2000/01	FC Barcelona	Primera División	35	23
2001/02	FC Barcelona	Primera División	20	8
2002/03	AC Milan	Serie A	22	5
2003/04	AC Milan	Serie A	0	0
2004	Cruzeiro EC	Série A	10	1
2005/06	Olympiakos	Alpha Ethniki	23	12
2005/06	Olympiakos	Alpha Ethniki	21	7
Oppdatert	08-05-2006