Rolandskvadet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I litteraturhistorien tilhører Rolandskvadet de eldste av riddervesenets episke genrer, og som kalles for Chansons de geste, eller: Sanger om heltegjerninger. Fremstillingene i disse heltediktene er i stor grad preget av aristokratisk dannelse og handlingen finner ofte sted på Karl den stores tid. Diktene forherliger den væpnede kamp for Gud og Æren mot hedningene.
Rolandskvadet handler om hvordan en av Karl den stores vasaller, grev Roland, faller under et bakholdsangrep ved Roncevaux, et fjellpass i Pyreneene. Bakholdsangrepet gjennomføres av maurerne, men er i virkeligheten er arrangert av den franske forræder Ganelon. Roland blir dermed martyr for sin tro.
[rediger] Rolandskvadet:
Seks mine sveinar heime vera
og gjøyma det gullet balde.
Dei andre seks på heidningslondo
røyne di jarni kalde.
Ria di ut or Franklandet med dyre dros i sadel.
Blæs i luren Olivant på Ronsarvollen.
Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.
Dei slogest ut på Ronsevollen
i dagane två og trjå;
hie'ingan' falt fyr Ronlands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
våre dei alle vreide,
hei'ingan' falt fyr Rolands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
blodet fløymde som elvi strid;
hestane gat kje på jorde stigji,
dei trødde på mannelik.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
trøytte dringjir og mode:
soli fekk inskje skine bjart
fyr røyken av manneblodet.
Fram sotte blåmanns-fjøldi,
ho slygde fyre sol, -
reddast kvór ein javningjen,
bad Roland blåse i horn.
Sette 'n luren fyr blodga munne,
bles han i med vreide:
det rivna mur og marmorstein
nie døgner av leie.
Det var Magnus kongjen,
skundar han si ferd:
daud låg Roland kappen
og heldt i hond sitt sverd.
