New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Schlesien - Wikipedia

Schlesien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Schlesien 1905
Schlesien 1905

Schlesien (latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm.

Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere.

Innhold

[skjul]

[rediger] Historie

Schlesiens våpenskjold (1645)
Schlesiens våpenskjold (1645)

Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall.

Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den Store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Oberschlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien var Breslau (Wrocław).

Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: Górny Śląsk) bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland.

Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under sin invasjon av Schlesien gjorde den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleire.

Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen.

Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa.

Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter.

[rediger] Administrativ inndeling før 1945

Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz.

[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau

Bykommuner

  1. Breslau
  2. Brieg
  3. Schweidnitz
  4. Waldenburg (Schles)

Landkommuner

  1. Breslau
  2. Brieg
  3. Frankenstein i. Schles.
  4. Glatz
  5. Groß Wartenberg
  6. Guhrau
  7. Habelschwerdt
  8. Militsch
  9. Namslau
  10. Neumarkt
  11. Oels
  12. Ohlau
  13. Reichenbach (Eulengebirge)
  14. Schweidnitz
  15. Strehlen
  16. Trebnitz
  17. Waldenburg (Schles)
  18. Wohlau

[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz

Bykommuner

  1. Glogau
  2. Görlitz
  3. Hirschberg i. Rsgb.
  4. Liegnitz

Landkommuner

  1. Bunzlau
  2. Fraustadt
  3. Freystadt i. Niederschles.
  4. Glogau
  5. Görlitz
  6. Goldberg
  7. Grünberg i. Schles.
  8. Hirschberg i. Rsgb.
  9. Hoyerswerda
  10. Jauer
  11. Landeshut i. Schles.
  12. Lauban
  13. Liegnitz
  14. Löwenberg i. Schles.
  15. Lüben
  16. Rothenburg (Ob. Laus.)
  17. Sprottau (sete: Sagan)

[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz

Bykommuner

  1. Beuthen O.S.
  2. Gleiwitz
  3. Hindenburg O.S.
  4. Königshütte
  5. Kattowitz
  6. Sosnowitz

Landkommuner

  1. Bendsburg
  2. Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz]
  3. Bielitz
  4. Kattowitz
  5. Krenau
  6. Ilkenau
  7. Pleß
  8. Rybnik
  9. Saybusch
  10. Teschen
  11. Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz]

[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln

Bykommuner

  1. Neisse
  2. Oppeln
  3. Ratibor

Landkommuner

  1. Blachstädt
  2. Cosel
  3. Falkenberg O.S.
  4. Groß Strehlitz
  5. Grottkau
  6. Guttentag
  7. Landkreis Kreuzburg O.S.
  8. Leobschütz
  9. Loben
  10. Neisse
  11. Neustadt O.S.
  12. Oppeln
  13. Ratibor
  14. Rosenberg O.S.
  15. Warthenau

[rediger] Administrativ inndeling i dag

[rediger] Polen

[rediger] Schlesiske voivodskap

Bykommuner

  1. Bielsko-Biała
  2. Bytom
  3. Chorzów
  4. Częstochowa
  5. Dąbrowa Górnicza
  6. Gliwice
  7. Jastrzębie-Zdrój
  8. Jaworzno
  9. Katowice
  10. Mysłowice
  11. Piekary ÅšlÄ…skie
  12. Ruda ÅšlÄ…ska
  13. Rybnik
  14. Siemianowice ÅšlÄ…skie
  15. Sosnowiec
  16. Świętochłowice
  17. Tychy
  18. Zabrze
  19. Żory

Landkommuner

  1. Będzin
  2. Bielsko-Biała
  3. Bieruń/Lędziny
  4. Cieszyn
  5. Częstochowa
  6. Gliwice
  7. KÅ‚obuck
  8. Lubliniec
  9. Mikołów
  10. Myszków
  11. Pszczyna
  12. Racibórz
  13. Rybnik
  14. Tarnowskie Góry
  15. Wodzisław Śląski
  16. Zawiercie
  17. Żywiec

[rediger] Opole-voivodskapet

Bykommuner

  1. Opole

Landkommuner

  1. Brzeg
  2. GÅ‚ubczyce
  3. Kędzierzyn-Koźle
  4. Kluczbork
  5. Krapkowice
  6. Namysłów
  7. Nysa
  8. Olesno
  9. Opole
  10. Prudnik
  11. Strzelce Opolskie

[rediger] Nederschlesiske voivodskap

Bykommuner

  1. Wrocław
  2. Jelenia Góra
  3. Legnica
  4. Wałbrzych

Landkommuner

  1. Bolesławiec
  2. Dzierżoniów
  3. GÅ‚ogow
  4. Góra
  5. Jawor
  6. Jelenia Góra
  7. Kamienna Góra
  8. KÅ‚odzko
  9. Legnica
  10. Lubań
  11. Lubin
  12. Lwówek
  13. Milicz
  14. Oleśnica
  15. OÅ‚awa
  16. Polkowice
  17. Strzelin
  18. Åšroda
  19. Åšwidnica
  20. Trzebnica
  21. Wałbrzych
  22. Wołów
  23. Wrocław
  24. Zgorzelec
  25. ZÄ…bkowice
  26. ZÅ‚otoryja

[rediger] Tsjekkia (Moravisk Schlesien)

Landkommuner

  1. Okres Bruntál
  2. Okres Frýdek-Místek
  3. Okres Karviná
  4. Okres Nový Jičín
  5. Okres Opava
  6. Okres Ostrava-město

[rediger] Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen)

Byer

  1. Görlitz
  2. Hoyerswerda

Landdistrikter

  1. Niederschlesischer Oberlausitzkreis
  2. Landkreis Kamenz (nordlige del)

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu