Schlesien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Schlesien (latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm.

Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere.

Innhold [skjul] 1 Historie 2 Administrativ inndeling før 1945 2.1 Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau 2.2 Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz 2.3 Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz 2.4 Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln 3 Administrativ inndeling i dag 3.1 Polen 3.1.1 Schlesiske voivodskap 3.1.2 Opole-voivodskapet 3.1.3 Nederschlesiske voivodskap 3.2 Tsjekkia (Moravisk Schlesien) 3.3 Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen) 4 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall.

Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den Store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Oberschlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien var Breslau (Wrocław).

Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: Górny Śląsk) bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland.

Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under sin invasjon av Schlesien gjorde den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleire.

Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen.

Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa.

Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter.

[rediger] Administrativ inndeling før 1945

Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz.

[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau

Bykommuner

1. Breslau
2. Brieg
3. Schweidnitz
4. Waldenburg (Schles)

Landkommuner

1. Breslau
2. Brieg
3. Frankenstein i. Schles.
4. Glatz
5. Groß Wartenberg
6. Guhrau
7. Habelschwerdt
8. Militsch
9. Namslau
10. Neumarkt
11. Oels
12. Ohlau
13. Reichenbach (Eulengebirge)
14. Schweidnitz
15. Strehlen
16. Trebnitz
17. Waldenburg (Schles)
18. Wohlau

[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz

Bykommuner

1. Glogau
2. Görlitz
3. Hirschberg i. Rsgb.
4. Liegnitz

Landkommuner

1. Bunzlau
2. Fraustadt
3. Freystadt i. Niederschles.
4. Glogau
5. Görlitz
6. Goldberg
7. Grünberg i. Schles.
8. Hirschberg i. Rsgb.
9. Hoyerswerda
10. Jauer
11. Landeshut i. Schles.
12. Lauban
13. Liegnitz
14. Löwenberg i. Schles.
15. Lüben
16. Rothenburg (Ob. Laus.)
17. Sprottau (sete: Sagan)

[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz

Bykommuner

1. Beuthen O.S.
2. Gleiwitz
3. Hindenburg O.S.
4. Königshütte
5. Kattowitz
6. Sosnowitz

Landkommuner

1. Bendsburg
2. Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz]
3. Bielitz
4. Kattowitz
5. Krenau
6. Ilkenau
7. Pleß
8. Rybnik
9. Saybusch
10. Teschen
11. Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz]

[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln

Bykommuner

1. Neisse
2. Oppeln
3. Ratibor

Landkommuner

1. Blachstädt
2. Cosel
3. Falkenberg O.S.
4. Groß Strehlitz
5. Grottkau
6. Guttentag
7. Landkreis Kreuzburg O.S.
8. Leobschütz
9. Loben
10. Neisse
11. Neustadt O.S.
12. Oppeln
13. Ratibor
14. Rosenberg O.S.
15. Warthenau

[rediger] Administrativ inndeling i dag

[rediger] Polen

[rediger] Schlesiske voivodskap

Bykommuner

1. Bielsko-Biała
2. Bytom
3. Chorzów
4. Częstochowa
5. Dąbrowa Górnicza
6. Gliwice
7. Jastrzębie-Zdrój
8. Jaworzno
9. Katowice
10. Mysłowice
11. Piekary ÅšlÄ…skie
12. Ruda ÅšlÄ…ska
13. Rybnik
14. Siemianowice ÅšlÄ…skie
15. Sosnowiec
16. Świętochłowice
17. Tychy
18. Zabrze
19. Żory

Landkommuner

1. Będzin
2. Bielsko-Biała
3. Bieruń/Lędziny
4. Cieszyn
5. Częstochowa
6. Gliwice
7. KÅ‚obuck
8. Lubliniec
9. Mikołów
10. Myszków
11. Pszczyna
12. Racibórz
13. Rybnik
14. Tarnowskie Góry
15. Wodzisław Śląski
16. Zawiercie
17. Żywiec

[rediger] Opole-voivodskapet

Bykommuner

1. Opole

Landkommuner

1. Brzeg
2. GÅ‚ubczyce
3. Kędzierzyn-Koźle
4. Kluczbork
5. Krapkowice
6. Namysłów
7. Nysa
8. Olesno
9. Opole
10. Prudnik
11. Strzelce Opolskie

[rediger] Nederschlesiske voivodskap

Bykommuner

1. Wrocław
2. Jelenia Góra
3. Legnica
4. Wałbrzych

Landkommuner

1. Bolesławiec
2. Dzierżoniów
3. GÅ‚ogow
4. Góra
5. Jawor
6. Jelenia Góra
7. Kamienna Góra
8. KÅ‚odzko
9. Legnica
10. Lubań
11. Lubin
12. Lwówek
13. Milicz
14. Oleśnica
15. OÅ‚awa
16. Polkowice
17. Strzelin
18. Åšroda
19. Åšwidnica
20. Trzebnica
21. Wałbrzych
22. Wołów
23. Wrocław
24. Zgorzelec
25. ZÄ…bkowice
26. ZÅ‚otoryja

[rediger] Tsjekkia (Moravisk Schlesien)

Landkommuner

1. Okres Bruntál
2. Okres Frýdek-Místek
3. Okres Karviná
4. Okres Nový Jičín
5. Okres Opava
6. Okres Ostrava-město

[rediger] Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen)

Byer

1. Görlitz
2. Hoyerswerda

Landdistrikter

1. Niederschlesischer Oberlausitzkreis
2. Landkreis Kamenz (nordlige del)

[rediger] Eksterne lenker

• http://www.deutsche-schutzgebiete.de/provinz_schlesien.htm (Provinz Schlesien)