Sankthans
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om midtsommerfesten sankthans. For den kristne helgenen Sankt Hans, se Johannes Døperen
Sankthans, Sankt Hans eller Jonsok er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes i Bibelen, enten ved det danske helgennavnet St. Hans eller det norrøne jónsvaka, det vil si «våkenatt for Jon». Sankthansaften er kvelden før høytidsdagen, altså den 23. juni.
Sankthansfeiringa i Norden er knyttet til gamle midtsommertradisjoner. Særlig sankthansaften feires derfor først og fremst som en folkelig fest og ikke som en kristen høytid. Det har vært mange forskjellige skikker i forbindelse med sankthans, men i Norge, Danmark og Finland er særlig tradisjonen med sankthansbål bevart. I Sverige feires midsommar med blant annet dans rundt maistanga.
[rediger] Historie
Den folkelige midtsommerfeiringen er eldre enn den kirkelige høytiden, og feiringen har tradisjonelt involvert spill, dans og drukkenskap, som myndighetene iherdig motarbeidet på 1500-tallet.
Mange steder er der utviklet lokale skikker i tilknytning til feiringen. Flekkefjord har en skikk som startet en gang på 1800- tallet, med at lærlinger og ungdom dro på land en utrangert robåt, fylte den med brennbart materiale, som de dro brennende gjennom byen. Etter et par tilløp til brann, ble det til at båten ble ankret opp midt i fjorden og satt fyr på. Til «Spira» har det vært brukt alt fra store fiskeskøyter til dagens flåte av tomme tønner. I etterkrigstiden reiste man ut i alle båter som kunne flyte, for å ta en runde rundt bålet. De som hadde plass til det, tok gjerne med seg folk som sto på land. Båttrafikken er nå dabbet noe av, men spira tennes fortsatt.
Andre steder gikk man høyt til fjells.
[rediger] Se også
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
