Scandinavian Airlines System
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scandinavian Airlines System | ||
---|---|---|
IATA SK |
ICAO SAS |
Callsign SCANDINAVIAN |
Grunnlagt | 1946 | |
Hovedflyplasser | Oslo lufthavn, Gardermoen, Københavns lufthavn, Stockholm-Arlanda flygplats | |
Bonusprogram | EuroBonus | |
Allianse | Star Alliance | |
Antall fly | 301[1] | |
Destinasjoner | 123[2] | |
Hovedkontor | Stockholm, Sverige | |
Nøkkelpersoner | Mats Jansson (CEO) Egil Myklebust (Styreformann) Gunnilla Berg (CFO) |
|
Nettside: http://www.flysas.com |
- Begrepet SAS har flere betydninger.
Scandinavian Airlines System (vanligvis kjent under forkortelsen SAS, kortnavn Scandinavian Airlines) er et skandinavisk flyselskap. Det ble stiftet i 1946 ved fusjon av det danske (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og det svenske statsflyselskapet (ABA/SILA). Selskapet er delt opp med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk eierandel. Den norske delen av konsernet heter SAS Braathens
Innhold |
[rediger] Historie
SAS ble stiftet i 1946 av DDL, SILA og DNL. Meningen var å drive langdistanseflyvninger med navnet Overseas SAS (OSAS). Samme år skjedde den første flyvningen med Douglas DC-4. To år
senere, i 1948, ble European SAS (ESAS) stiftet og dette tok seg av flyvninger i Europa. 1951 vokste SAS da OSAS og ESAS ble slått sammen under en avtale som de tre grunnleggerlandene skrev under, og denne avtalen skulle strekke seg til 2020. På 1950-tallet fikk SAS mange langdistanselinjer og ble dessuten først med å fly over Nordpolen med linjen København-Los Angeles. I 1959 kom det første jetflyet. Det var
det franske flyet Sud Aviation Caravelle. Dermed var også SAS først bruker av dette flyet, noe som var veldig krenkende for Air Frances nasjonalfølelse, ettersom dette selskapet tok i bruk sine første franske jetfly senere.
I 1960 ble verdens mest anvendte langdistansefly, Douglas DC-8, satt inn i trafikk hos SAS. Samtidig startet konsernet med eget hotellvirksomhet. 1964 ble det åpnet en linje til Chicago og 1966 til Seattle. Dessuten kjøpte SAS inn Douglas DC-9-41-fly, et kort- og mellomdistansefly som kom til å være i selskapet til 2002.
På 1970-tallet kjøpte SAS SAS Nyman & Schultz/Nordisk Resebyrå AB. Selskapet gikk også til anskaffelse av Boeing 747-200 Jumbojet, et meget omdiskutert kjøp siden det egentlig ikke var trafikkgrunnlag for så store maskiner på selskapets ruter. Grunnen var at man var redd for å tape markedsandeler siden flere flyselskaper kjøpte Boeing 747. I 1974 anskaffet selskapet Douglas DC-10. I 1977 kjøpte SAS som første flyselskap inn det fransk/tysk/engelske flyet Airbus A300. Dette flyet ble brukt på mellomdistanseflyvninger som København-London og Stockholm-London.
I 1981 ble Jan Carlzon direktør for konsernet. Carlzon utviklet visjonen om å gjøre SAS til det beste selskapet for forretningsreisende og gjennomførte de nødvendige tiltak i høyt tempo. Carlzon ble i stillingen i 12 år.
Samme år som Jan Carlzon tiltrådte, ble Euro-class introdusert samtidig som førsteklasse ble avskaffet på europeiske ruter. I 1982 kunne selskapet for første gang på 17 år legge frem et regnskap som viste overskudd.
I 1983 ble selskapet kåret til Europas mest punktlige. I 1984 ble SAS Commuter stiftet, et datterselskap for kortdistanseflyvninger til de større flyplassene fra de mindre. Til dette formålet ble Fokker F-27 brukt. I 1984 innførte selskapet en ny grafisk profil som førte til at alt fra brevark via billetter til flyparken fikk et nytt utseende. Samme år ble selskapet kåret til «Airline of the Year» av Air Transport Magazine. I 1985 ble det siste av selskapets tre Boeing 747 faset ut.
I 1988 la SAS inn ordre på ni Boeing 767-300ER samt 61 McDonnell Douglas MD-80 i versjonene 81/82/83 og senere 87-versjonen. I 1993 kjøpte konsernet det svenske selskapet Linjeflyg. Gjennom kjøpet fikk SAS hele den svenske innenriksmarkedet for seg selv frem til Skyways startet sin virksomhet i 1994. SAS la i 1995 inn en ordre på 41 Boeing 737-600 med valgfrihet til å konvertere dem til andre modeller i 737NG-serien (som består av 737-600, -700, -800 og -900).
I 1997 stiftet SAS samarbidsprojektet Star Alliance sammen med United Airlines, Air Canada, Lufthansa og Thai Airways. Dette samarbeidet innebar at alle deltagende selskaper tar seg av andre flyvninger i sitt hjemmemarked. I de senere årene har flere selskaper sluttet seg til denne alliansen, som nå er verdens største flyselskapallianse. 1998 ble også et viktig år for SAS. Konsernet fikk en ny fremtoning, med ny dekor, nye uniformer, ny logo og nye fly. Boeing 737-600 ble introdusert og Oslo lufthavn, Gardermoen ble åpnet. I 1999 besluttet SAS å velge Airbus A340-300 og Airbus A330-300 som erstatning for Boeing 767-300ER i stedet for Boeing 777-200ER. I 2000 gikk konsernet til anskaffelse av De Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q400 som ble satt inn i trafikk hos SAS Commuter med tanke på å erstatte Fokker 50. SAS besluttet også å kjøpe Airbus A-321-200 til bruk i hovedstadstrianglet samt til London, Paris og Frankfurt am Main.
I år 2001 fikk SAS den første danske konsernsjefen da Jørgen Lindegaard erstattet Jan Stenberg. Airbus A340-300 ble satt i trafikk på linjen København-Delhi. Som en følge av terrorangrepet 11. september 2001 ble SAS tvunget til økonomiske besparelser. SAS' økonomi ble ytterligere forverret i 2002/2003, og konsernet ble tvunget til ytterligere besparinger. Mye personell ble oppsagt og som et stort forsøk på å utkonkurrere lavprisselskapene ble SAS Snowflake grunnlagt. Snowflake ga hverken fortjeneste eller tap, så selskapet ble nedlagt og merket er i dag et varemerke for de billigste billettene.
I slutten av januar 2006 aksjonerte et stort antall flygere, ved å melde seg syke. Dette skjedde samtidig med at vel 170 flygere i Scandinavian Airlines i Danmark gikk til streik i protest mot at SAS-konsernet vil gå vekk fra ordningen om felles skandinavisk lønns- og arbeidsreglement for flygerne i de tre nasjonale selskapene.
[rediger] Milepæler i SAS sin historie
(Listen viser kun et utvalgt sett av milepæler)
- 17. september 1946 – Ruten til New York åpnes.
- 30. november 1946 – Sør-Amerika ruten åpnes til til Rio de Janeiro. Forlenges til Santiago de Chile 3. april 1955.
- 26. oktober 1949 – Asia-ruten åpnes til Bangkok. Forlenges til Tokyo 1. april 1956.
- 25. april 1951 – Åpner rute til Nairobi. Forlenges til Johannesburg 8. januar 1953.
- 15. november 1955 – Åpner rute til Los Angeles.
- 2. april 1956 – Åpner rute til Moskva via Riga. Ruten flys med Saab Scandia.
- 24. februar 1957 – Tokyo-ruten åpnes over Nordpolen.
- 26. februar 1959 – Første jetfly i SAS-flåten – Sud Aviation Caravelle.
- 2. desember 1964 – Direkte rute Bergen–New York
- 3. april 1971 – SAS oppnår tillatelse til å fly til Tokyo over Sibir (Transsibir-ruten)
[rediger] Ulykker
- 4. juli 1948 kolliderte en Douglas DC-6 med et britisk militærfly ved Northwood like nord for London. Alle 32 ombord omkom.
- 19. januar 1960 styrtet et Caravelle fly nær Ankara. Alle 42 ombord omkom.
- 13. januar 1969 styrtet et Douglas DC-8 fly under landing i Los Angeles. Av de 45 ombord omkom 15 mennesker.
- 23. februar 1987 falt DC-9-flyet Gissur Viking 30 meter under innflyging til Værnes – én person ble skadd, og flyet ble kondemnert.
- 27. desember 1991 ble et MD-80 tvunget til å nødlande på en åker utanfor Gottröra i Uppland etter å ha fått isdannelse på vingene og kontrollsystemet. Det ble kun små personskader, men flyet ble avskrevet som vrak.
- Linate-ulykken er den verste ulykken i SAS sin historie og inntraff den 8. oktober 2001 på Linate-flyplassen i Milano, da rute SK 686 av typen McDonnel Douglas MD-87 SE-DMA «Lage Viking» med 110 ombord på vei til Kastrup kolliderte under avgang på startbanen med et Cessna forretningsfly med 4 ombord. Ingen overlevde ulykken. Begge flyene skled av banen og SAS-maskinen havnet i en bagasjehall hvor ytterligere fire mennesker omkom.
[rediger] Fakta
SAS er det ledende flyselskapet i Norden, og er et av de stiftende medlemmene av Star Alliance. Konsernet har hovedkontor i Frösundavik utenfor Stockholm, og opererer fra to primære huber, Stockholm-Arlanda Airport og Kastrup i København. Fra Oslo lufthavn, Gardermoen går svært mye trafikk via SAS-hubene i Sverige og Danmark. Konsernet hadde i 2003 en omsetning på SEK 57,7 milliarder og har tilsammen 33 451 medarbeidere. SAS-flåten består av 130 fly.
Selskapets virksomhet ble i 2004 oppdelt i: Scandinavian Airlines Sverige, Scandinavian Airlines Danmark, Interkontinental virksomhet, og SAS Braathens (det siste under eget driftssertifikat). Braathens ble kjøpt av SAS i 2001 da «The Norwegian Flag Carrier» var på randen av konkurs. I 2001 transporterte SAS og deres datterselskaper totalt 36 millioner passasjerer.
[rediger] Eierskap
Selskapet har tre heleide datterselskaper, Widerøe i Norge, SAS Cargo i Sverige og Blue1 i Finland og Spanair i Spania. Selskapet er også involvert i Radisson SAS. Blant andre tilknyttede selskaper som SAS har betydelige eierandeler i, er:
- Skyways (25 %)
- British Midland (bmi) (20 %)
- airBaltic (47,2 %)
- Estonian Air (49 %)
- Grønlandsfly (37,5 %)
SAS' eierskapstruktur ble endret i juni 2001, hvor landenes aksjeandeler er:
- Sverige - 21.4%
- Norge - 14.3%
- Danmark - 14.3%
De resterende 50% er offentlige og notert på de skandianaviske børsene.
[rediger] Flåte
Oversikt over SAS' flåte:[3]
Flytype | Antall | Passasjerer (Business/Extra/Economy) |
Type | Operatør |
---|---|---|---|---|
Airbus A340-313X | 7 | 261 (54/24/183) | Langdistanse | Scandinavian Airlines |
Airbus A330-300 | 4 | 261 (54/24/183) | Langdistanse | Scandinavian Airlines |
Airbus A321-200 | 8 | 184 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
Boeing 737-600 | 27 | 95-123 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
Boeing 737-700 | 6 | 134 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
Boeing 737-800 | 12 | 132-179 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
McDonnell Douglas MD-81 | 9 | 141-145 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
McDonnell Douglas MD-82 | 25 | 141-145 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
McDonnell Douglas MD-87 | 15 | 120 | Kortdistanse/mellomdistanse | Scandinavian Airlines |
Bombardier Dash 8 Q400 | 24 | 58-72 | Kortdistanse | Scandinavian Airlines |
Boeing 737-300 | 4 | 150 | Kortdistanse/mellomdistanse | SAS Braathens |
Boeing 737-500 | 14 | 120 | Kortdistanse/mellomdistanse | SAS Braathens |
Boeing 737-700 | 9 | 131 | Kortdistanse/mellomdistanse | SAS Braathens |
Avro RJ-85 | 7 | 84 | Kortdistanse/mellomdistanse | Blue1 |
Avro RJ-100 | 2 | 99 | Kortdistanse/mellomdistanse | Blue1 |
McDonnell Douglas MD-90-30 | 3 | 166 | Kortdistanse/mellomdistanse | Blue1 |
Airbus A321-200 | 5 | 200 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
Airbus A320-200 | 11 | 162 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
Boeing 717 | 4 | 115 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
McDonnell Douglas MD-82 | 10 | 155 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
McDonnell Douglas MD-83 | 20 | 170 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
McDonnell Douglas MD-87 | 1 | 120 | Kortdistanse/mellomdistanse | Spanair |
Bombardier Dash 8 Q100 | 17 | 37-39 | Kortdistanse | Widerøe |
Bombardier Dash 8 Q300 | 10 | 50 | Kortdistanse | Widerøe |
Bombardier Dash 8 Q400 | 3 | 76 | Kortdistanse | Widerøe |
[rediger] Fagforeninger
- Norske SAS-Flygeres Forening: Organiserer de ca 500 SAS Braathens-pilotene med bakgrunn fra SAS.
- SAS Braathens Flygerforening: Organiserer de ca 300 tidligere Braathens-pilotene i SAS Braathens.
- Dansk Pilotforening: Organiserer de danske pilotene i SAS.
- Svensk Pilotförening: Organiserer de svenske pilotene i SAS.
[rediger] Eksterne lenker
- SAS Norge
- SAS Danmark
- SAS Sverige
- SAS Cargo
- Radisson SAS
- Oppgave over dagens flypark - april 2005
- SAS flypark - Liste over tidligere og nåværende flytyper i SAS.
[rediger] Kilder
- ^ The SAS Group Annual report 2006
- ^ The SAS Group Annual report 2006
- ^ SAS Groups nettside: SAS Group's aircraft fleet
Air Canada | Air New Zealand | ANA | Asiana Airlines | Austrian Airlines | bmi | LOT Polish Airlines | Lufthansa | Mexicana
SAS | Singapore Airlines | South African | Spanair | SWISS | TAP Portugal | Thai Airways | United Airlines | US Airways | Varig