Sergej Prokofjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sergej Prokofjev

Sergej Prokofjev (russisk: Серге́й Серге́евич Проко́фьев; født 23. april 1891, død 5. mars 1953) var en sovjet-russisk komponist.

Sergej Sergejevitsj Prokofjev ble født i Sontsovka (nåværende Krasjne i Donetsk oblast), Ukraina som enebarn. Hans mor var pianist og hans far en relativt velstående jordbruksingenør.

Prokofjev kom inn på konservatoriet i St. Petersburg i 1904, som trettenåring. Allerede som sekstenåring i 1907 skrev Prokofjev sin første pianosonate. I 1912 ble hans første pianokonsert fremført.

I 1916-17 skrev Prokofjev sin første symfoni. Denne var inspirert av symfoniene til østerrikeren Joseph Haydn, og fikk navnet «Den klassiske». Denne symfonien ble en stor suksess, og regnes i dag blant Prokofjevs mest kjente verk.

Prokofjev dro fra Russland like etter Den russiske revolusjon. Etter et kort opphold i Japan dro han videre til USA og Europa (Tyskland og Frankrike). Først i 1936 vendte han tilbake til et Stalin-styrt Sovjet. Det er uklart hvorfor Prokofjev valgte å vende tilbake til hjemlandet, men han oppga selv hjemlengsel som viktigste årsak.

Prokofjev var en usedvanlig mangesidig komponist og komponerte innen de aller fleste sjangre: både operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverk, sonater og konserter. Han studerte komposisjon hos bl.a. Rimskij-Korsakov ved konservatoriet i St. Petersburg. Prokofjev var dessuten kjent som en fremragende pianist og ble belønnet med førstepremie i klaverspill ved konservatoriet da han fremførte sin klaverkonert nr. 1.

Prokofoev skrev en rekke dagbøker og et betydelig selvbiografisk materiale. Han skrev selv historien til «Peter og ulven». Han underviste i komposisjon.

De siste årene av sitt liv var Prokofjev sterkt plaget av dårlig helse. Fra og med 1948 ble han dessuten utsatt for sterk kritikk fra de stalinistiske kulturmyndighetenes side og blant annet beskyldt for formalisme. Til tross for dette lyktes det ham å skape noen av sine beste verk, som f.eks. Cinfonia Concertante (for cello og orkester) og balletten «Stenblomsten».

I 1941 måtte Prokofjev forlate sin spanskfødte kone Lina, da det ble forbudt for sovjetiske borgere å være gift med utlendinger. Lina ble senere sendt til Sibir, anklaget for «spionasje». Hun ble dømt til 20 års fengsel, men etter Stalins død ble hun frigitt og utvist fra Sovjetunionen. Prokofjev ble heller gift på nytt med Mira Mendelson.

I 1944 kom Prokofjev med sin 5. symfoni. Denne er sammen med den første symfonien høydepunkter blant Prokofjevs symfonier. Disse to verkene er imidlertid temmelig forskjellige, der den første er et lite og «enkelt» verk er den femte et verk av en helt annen skala.

Prokofjevs komposisjoner har i flere perioder toppet UNESCOs lister.