Sigbjørn Bernhoft Osa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigbjørn Bernhoft Osa (født 3. mai 1910 i Ulvik i Hardanger, død 2. februar 1990) var en norsk musiker. Han spilte både fiolin og hardingfele og var den mest kjente musiker på sistnevnte instrument i 20. århundre.
Osas far var kunstmaler og ikke minst spillemann slik at hardingfelemusikken var blant de første tonene han fikk høre. Allerede som treåring viste han musikalske evner på fela, og foreldre forsto at han kunne ha en framtid som musiker. Da Osa var 16 år gammel fikk han i det nest 14 år fiolinundervisning av Bjarne Brustad i Oslo. Han tok også utdannelse i Berlin.
Osa var både fiolinist og spillemann, og han var kanskje den mest kjente hardingfelespillemannen på 1900-tallet, utenfor spelemannsmiljøet. Han debuterte i 1937, og med hardingfela reiste han mye for å spille i Europa og Amerika. Han spilte ofte sammen med andre musikere, og solist i norske orkesterverk hvor hardingfela var soloinstrument. I denne tida var han også med i Hardingfeletrioen sammen med Alfred Maurstad og Eivind Groven.
Osa hadde også store evner som pedagog og formidler. I 1977 reiste han Ole Bull Akademiet på Voss. Akademiet har i stor grad bidratt til å spre kunnskap om norsk tradisjonsmusikk innenfor den høyere musikkutdanningen i Norge.
Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1973. I 1976 mottok han Norsk kulturråds ærespris.
