Slaget om Granicus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aleksander den stores kriger
Issos - Granicus- Gaugamela - Hydaspeselven

Slaget om Granicus i mai 334 f.Kr. var den første betydelige seieren til Aleksander den Store mot det Persiske riket. Det ble utkjempet i nordvestre Lilleasia, nær Troja og Aleksander slo her styrkene til de persiske satrapene i Lilleasia som også hadde en stor styrke med greske leiesoldater.

Innhold 1 Kjempende 2 Sted 3 Prolog 4 Slaget 5 Etter kampen

[rediger] Kjempende

• Makedonerne og deres greske allierte, ledet av Aleksander med rundt 5000 kavaleri og 26 000 infanteri.
• Perserne under en «komite» av satraper med rundt 12 000 persisk infanteri, 4000–5000 greske leiesoldater og 15 000 persisk kavaleri.

Antall involverte varierer med forskjellige beretninger. Makedonernes antall varierer mellom 18 000 og 43 000 og persernes antall mellom 23 000 og 50 000.

[rediger] Sted

Slaget fant sted på veien fra Abydos til Dascylium (nær dagens Ergili), ved kryssningen av Granicus-elven (dagens Biga Cay).

[rediger] Prolog

Aleksander rykket inn i Asia i 334 f.Kr. etter at han var ferdig med å konsolidere sine greske og makedonske posisjoner etter døden til hans far Filip II av Makedonia.

Han krysset Hellespont fra sestos til Abydos og rykket opp langs veien til Dascylium som var hovedstaden til satrapien Frygia. De forskjellige satrapene i det persiske riket samlet seg og la opp til et slag ved breddene til Granicus-elven. En gresk leiesoldat, Memnon av Rhodos foreslo en brent jords taktikk foran Aleksander, men hans forslag ble avvist.

[rediger] Slaget

Ifølge historikeren Arrian plasserte perserne sitt kavaleri foran sitt infanteri og trakk opp på den høyre (østlige) bredden av elven. Aleksanders armé møtte dem på den tredje dagen med marsjering fra Abydos. Gjenfortellinger varierer på om Aleksander umiddelbart angrep eller krysset elven lenger oppe og angrep ved gryningen dagen etter (som foreslått av Aleksanders nestkommanderende Parmenion).

Uansett hva som var tilfellet hadde perserne noe kavaleri som kom i kontakt med de første greske enhetene som ankom, men Aleksander ledet kompanjong-kavaleriet i et flankeangrep mens de makedonske fotkompanjongene dekket resten av slagrekkene mens det ble plassert i formasjon mot perserne. Makedonernes linjer var plassert med den tunge makedonske falanksen i midten med kavaleri på begge sidene.

Slaget startet med at kavaleriet og lett infanteri lot som de angrep fra makedonernes venstre, fra Parmenions side av slaglinjen. Perserne forsterket siden betydelig og finten ble drevet tilbake. Men på dette punktet ledet Aleksander kompanjong-kavaleriet i deres klassiske kileformasjon og slo inn i sentrum av persernes linje. Perserne gjennomførte et motangrep med en skvadron adelsmenn til hest, og gjenfortellinger viser at i angrepet ble flere høytstående persiske adelsmenn drept av Aleksander eller hans livvakt, selvom Aleksander fikk en skade.

Det makedonske kavaleriet snudde så til venstre og begynte å rulle opp det persiske kavaleriet som var opptatt med den venstre siden til den makedonske linjen etter en generell fremrykning. Et hull åpnet seg i det nå forlatte området i slaglinjen og det makedonske infanteriet angrep gjennom dette for å angripe de dårligere styrkene til perserne lenger bak. På dette tidspunktet trakk begge flankene av det persiske kavaleriet seg tilbake etter å ha sett kollapsen i midten. Infanteriet flyktet også men mange ble kuttet ned i kaoset.

Det totale antallet omkomne makedonere var mellom 80 og 200. Perserne mistet 2000 infanteri i fangenskap, mens rundt 1000 kavaleri og 3000 infanteri ble drept, for det meste i flukten.

[rediger] Etter kampen

Slaget om Granicus var det nærmeste Aleksander kom å bli drept på slagmarken. Det annonserte til perserne at den makedonske arméen var en styrke de måtte regne med. Den umiddelbare effekten av slaget var at de greske byene i Lilleasia ble frigjort av Aleksander og et brohode var etablert slik at videre kampanjer mot perserne kunne blir gjennomført.