Filip II av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Filip II av Makedonia (Gresk: ΦΙΛΙΠΠΟΣ, oversatt Filippos, betyr «han som er glad i hester») (382–336 f.Kr.), konge av Makedonia, var far til Aleksander den store (Aleksander III av Makedonia) og Filip III av Makedonia.

Keltisk mynt, kopi av en gull stater av Filip II med portrettet av Apollon

Født i Pella i 382 f.Kr. var han den yngste sønnen til kong Amyntas II av Makedonia og dronning Eurydice. I sin ungdom (ca 368–365 f.Kr.) var han gissel i Theben, den ledende byen i Hellas på den tiden. I løpet av sitt fangenskap i Thebes fikk han militær og diplomatisk utdannelse fra Epaminondas og var involvert i et pederastisk fohold med Pelopidas og levde med Pammenes. Pammenes var en entusiatisk forsvarer av Thebens hellige bande. I 364 f.Kr. returnerte han til Makedonia. Etter at hans eldre brødre og kongene Aleksander II av Makedonia og Perdikkas III av Makedonia døde, kunne han ta tronen i 359 f.Kr.. Opprinnelig ble han utnevnt til regent for nevø Amyntas IV, et spedbarn, sønnen til Perdikkas III, men Filip klarte å ta kongedømmet for seg selv det samme året.

Filips militære evner og ekspansjonistiske visjon av makedonsk storhet brakte ham tidlig suksess. Fjellstammene ble nedbrutt i et enkelt slag i 358 f.Kr., og Filip etablerte hans autoritet så langt inne i landet som innsjøen Ohrid. I 357 f.Kr. tok han den atenske kolonien Amfipolis som kontrollerte gullgruvene i fjellet Pangaion. samme år giftet han seg med prinsessen Olympias fra Epirus, datteren av kongen av molosserne. I 355 f.Kr. erobret Filip Kredines og omdøpte byen til Filippi. Filip angrep også Abdera og Maronea på kysten i Thrakia. Han tok Methone i 354 f.Kr. som tilhørte Aten. I løpet av beleiringen av Methone, mistet Filip et øye.

Ikke før hans arméere møtte atenerne ved Thermopylae i 352 f.Kr., møtte han alvorlig motstand. Filip forsøkte ikke å rykke inn i sentrale Hellas fordi atenerne hadde okkupert Thermopylae. Samme år vant den makedonske hæren en total seier over fokiserne i slaget om Krokusmarken. Dette slaget gjorde Filip til tagus av Thessali, og han gjorde krav på Magnesia som sitt eget, med den viktige havnen Pagasae.

Fiendtligheter med Aten forekom fremdeles ikke, men Aten var truet av det makedonske part som Filips gull skapte i Euboea. Fra 352 til 346 f.Kr. kom ikke Filip sørover igjen. Han var opptatt i å fullføre underleggelsen av fjellområdet Balkani vest og nord, og i å legge under seg de greske byene langs kysten så langt som Hebrus (Maritza).

I 349 f.Kr. startet Filip beleiringen av Oynthus. Olynthus allierte seg først med Filip, men skiftet senere side til atenerne. Men atenerne gjorde ingenting for å hjelpe Olynthus, og Filip tok den i 348 f.Kr. og jevnet den med jorden. I 346 intervenerte han effektivt i krigen mellom Thebes og fokianerne, men hans kriger med Aten fortsatte innimellom.

Makedonia og naboregionene hadde nå blitt solid konsolidert. Filip feiret hans olympiske leker i Dium. I 347 rykket Filip inn og erobret de østlige distriktene rundt Hebrus og fremtvang underdanighet hos den thrakiske prinsen Cersobleptes. I mellomtiden hadde Aten kommet med fredsforslag, og da Filip igjen beveget seg sørover i 346 ble fred inngått i Thessali. Senere ble de makedonske våpnene båret over Epirus til Adriaterhavet. I 342 f.Kr. ledet Filip en stor militærekspedisjon nord mot skyterne.

Filip startet beleiringen av Perinthus i 340 f.Kr. og Bysants året etter. Etter å ha mislyktes i beleiringene, ble Filips innflytelse over hele Hellas satt i fare. Han beseiret en allianse av Thebes og Aten i slaget om Chaeronea i 338 f.Kr. Han satte opp et minnesmerke, en løve i marmor, til Thebes hellige bande for deres mot som fortsatt står. Filip skapte og ledet Korint-ligaen i 337 f.Kr. Medlemmene i ligaen var enige om aldri å føre krig mot hverandre igjen, unntatt dersom det var for å slå ned revolusjon. Filip ble valgt til leder (hegemon) av en hær som skulle invadere det persiske riket. I 336 f.Kr., da invasjonen av Persia var i startgropen, ble Filip myrdet av en elsker ved navn Pausanias.

[rediger] Teorier på drapet på Filip

Ifølge Aristoteles (Politikk) og Diodorus Sikulus (Diodorus) var Pausanias en ung mann som hadde et pedarastisk forhold med Filip. Men Pausanias plass hadde blitt overtatt av en annen ung mann med samme navn som Filip elsket mer. Den eldre Pausanias avskrev sin yngre rival som en hore. Ute av stand til å takle fornærmelsene, hadde han en samtale med Attalus og tok senere selvmord. Attalus ble så rasende på den eldre Pausanias for å fremprovosere selvmordet til hans yngre konkurrent og inviterte ham til en fest hvor han fikk ham full og fikk ham voldtatt. Etter voldtekten krevde Pausanias hevn fra Filip. Filip støtte Pausanias fra seg fordi Attalus var en av hans beste generaler og onkel til hans siste kone. Det er sagt om Pausanias at han ventet til Filips datters bryllup da han knivstakk ham til døde i hevn.

8. november 1977 annonserte den greske arkeologen Manolis Andronikos at han hadde funnet den uåpnede graven til Filip II ved Vergina i regionen Piera. Funnene fra denne graven ble senere inkludert i den omreisende utstillingen Søket etter Aleksander som ble visti fire byer i USA fra 1980 til 1982. Mens oppdagelsen er av stor arkelogisk viktighet, har identifikasjonen av graven med Filip vært omstridt.

Forgjenger:
Amyntas IV

Konge av Makedonia

(359 f.Kr.–336 f.Kr.)

Etterfølger:
Aleksander III den store