Snøbrett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snøbrett, (engelsk snowboard), er et flatt brett som man kan «surfe» på snøen med.
Snøbrett har sin opprinnelse i de noe lengre og tyngre brettene som man brukte for å surfe på bølger. Det var bølgesurfere fra California som startet med snøbrett da de tok surfbrettene opp i fjellet om vinteren på slutten av 1960-tallet. Siden da har utviklingen gått fort, og idag selges det over 500 000 snøbrett på verdensbasis hvert år.
Det første snøbrettet ble laget i for omkring 50 år siden, men Tom Sims laget det første snowboardet med bindinger.
Innhold |
[rediger] Norges bretthistorie
Snøbrett kom til Norge på slutten av 1970-tallet. Den såkalte «Snurferen» ble lansert i Norge i 1977/1978. I en subkultur av blant annet skatere og surfere ble det eksperimentert med snøsurfing på hjemmelagde brett i frikjøringsområder rundt om i landet. Snøbrettkjøring i Norge startet hovedsaklig i Molde og Oslo. Mest sannsynlig var det aktiviteter andre steder i tillegg, men omfanget var størst på disse to stedene.
Inspirert av blant annet plastbrettet «Skiboard» ble det bygget brett med blant annet vannskibindinger slik at det ble mulig å ha en viss kontroll. I Molde var det Tor Bækkelund, tidligere president i NSBF, som sto for produksjonen av epoxy-brettene. Fra 1982 laget de 35 «Great White»-snøbrett i Molde. I Oslo var det Anders Wittusens snøbrett «Mad Rabbit» og «Utopia» som dominerte. Wittusen var del av skateboardmiljøet og produserte rundt 200 brett i en varmepresse i sin egen stue. Disse brettene hadde «swollowtail» som «winterstick», og hadde blant annet avknekte hylleknekter som finner for styring. Etter hvert også plastplater utskåret etter samme prinsipp som moderne freestylebindinger med tå og ankel-bøyle og helkappe.
Anders Wittusen la også stor vekt på design av sine snowboard og skateboard. Både Wittusen og Bækkelund forsøkte å få i gang samarbeid med norske skiprodusenter, men uten hell. Frem til midten av 1980-tallet var snøbrett forbudt i alpinanlegg i Norge. Etter hvert skjønte anleggene at det var penger å tjene på snøbrett og de fleste anlegg har i dag egne områder tilrettelagt for snøbrett.
[rediger] Brettene og kjørestiler
Det finnes i hovedsak to kjørestiler, «freestyle» og «freeride».
Brettene er mange og forskjellige, men har en av to hovedformer, «directional» eller «twintip». De brettene som er «directional» har forskjellig front- og baktupp, og er ment for frikjøring i terreng eller i løyper, og «twintip» har front- og bak-tuppen tilnærmet lik form for å gi mulighet til å kjøre begge veier for en mer leken stil i freestyle-parken.
[rediger] Kjente norske snøbrettkjørere
- Daniel Franck
- Espen Arvesen
- Einar Lofthus
- Åshild Lofthus
- Tor Bruserud
- Kim Christiansen
- Stine Brun Kjeldås
- Kjersti Buaas
- Terje Håkonsen
- Jan Petter Solberg
- Jørgen Nøvik
- Andreas Ygre wiig
- Mats Johnsson
- Frode Skarbøe
- Eirik Haugo
- Mikkel Bang
- Fredrik Austbø
- Vegard Bjørdal
- Ole Fossheim
- Per Løken
- Lisa Wiik
- Mathias Mauren
