Spansk grammatikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spansk (eller kastiljansk) er et språk med forholdsvis mye bøying. Det har to kjønn og et verb har rundt femti bøyingsformer i begge modiene, men ingen kasus og en avgrensa pronomenbøying.
Det kongelige spanske språkakademiet (La Real Academia Española) har vanligvis fastsatt reglene for det spanske språket, men sia 1960-tallet har det mista mye av sin anseelse. Denne artikkelen beskriver først de formelle standardreglene i spansk grammatikk (i den kastiljanske versjonen. Se også: katalansk, galisisk og asturisk), og deretter i detalj avvik fra disse reglene, som en kan finne i lokale eller hverdagslige varianter av språket.
Innhold |
[rediger] Verb
Kommer seinere.
[rediger] Substantiver
[rediger] Kjønn
Alle spanske substantiver tilhører ett av to grammatiske kjønn: hannkjønn (maskulinum) eller hunnkjønn (femininum). De fleste adjektiver og pronomener, og alle artikler og partisipper som står til et substantiv, viser til substantivets kjønn.
I setningen "Store bord er finere", må en i den spanske oversettelsen, Las mesas grandes son más bonitas, bruke ord som samsvarer med kjønnet til substantivet. Substantivet, mesa ("bord"), er hunnkjønn på spansk. Derfor må artikkelen også være i hunnkjønnsformen, la istedenfor el (som er hannkjønnsformen). Uansett, mesas står her i flertall (pluralis), så vi må bruke formen las istedenfor la. De to adjektiva, enten de står som bestemmelsesord (det vil si, rett før eller etter substantivet) eller om de står som predikativ (etter verbet), må disse også bøyes i samsvar med substantivet. Grande er et ord som har lik form i begge kjønn, så til det legger vi bare flertallsendelsen "-s": grandes. Bonito er derimot et ord som bøyes både i kjønn og tall, så formen bonitas samsvarer med mesas.
[rediger] Substantivtyper
Substantiver kan grupperes i disse kategoriene:
- Om de beskriver mennesker eller de fleste husdyr:
- Substantiver som har ulike former i de ulike kjønna. Hunnkjønnsformen lager en ved å legge til a eller å bytte ut den siste vokalen med a. Eksempler: el profesor/la profesora (læreren/(lærerinna)), el presidente/la presidenta (presidenten), el perro/la perra (hunden/(tispa)).
- Substantiv som har samme form i begge kjønna (på spansk, sustantivos de género común - "substantiv med felleskjønn"). Hunnkjønnsformen og hannkjønnsformen er identisk: el artista/la artista (artisten), el testigo/la testigo (vitnet), el estudiante/la estudiante (studenten).
- Substantiv som bare har ett grammatisk kjønn, uavhengig av hvilket kjønn de måtte betegne: el personaje (personligheta), la visita (gjesten).
- Om de beskriver ville dyr (eller enkelte typer husdyr):
- Substantiv som har to helt ulike ord til å betegne dyr av ulike kjønn: el toro/la vaca (oksen/kua), el caballo/la yegua (hingsten/merra).
- Substantiv som betegner både hannkjønn og hunnkjønn. Kjønnet vises ved å legge til orda macho (hann-) eller hembra (hunn-). Eksempler: la jirafa macho (hannsjiraffen), la jirafa hembra (hunnsjiraffen), el rinoceronte macho (hanneshornet), el rinoceronte hembra (hunneshornet).
- Substantiv som betegner livløse ting:
- Hannkjønn (eller maskulinum): el pan (brødet).
- Hunnkjønn (eller femininum): la leche (mjølka).
- Substantiv der noen språkbrukere bruker hannkjønn, mens andre bruker hunnkjønn (kalles sustantivos ambiguos på spansk). Begge kjønn godtas: Internet (internett), red (nett), linde (grense) og azúcar (sukker). Mar (hav) er et særtilfelle. Det står vanligvis i hannkjønn, men i poesien og på sjømannsspråk er det et hunnkjønnsord. Arte (kunst) står vanligvis i hannkjønn i entall, men er ofte et hunnkjønnsord i flertall.
- I noen tilfeller har det samme ordet ulik betydning etter hvilket kjønn det står i, som el capital (kapitalen) og la capital (hovedstaden).
(Vær oppmerksom på at substantiv som ender på -e og som viser til personer noen ganger kan skifte ending, som presidente/a (president), mens andre står uforandra, for eksempel estudiante (student). Som en tommelfingerregel (med mange unntak) kan en si at substantiver som viser til stillinger som tradisjonelt har vært forbeholdt menn, ofte kan skifte ending.)
[rediger] Å fastslå kjønnet etter endingene
Nesten alle substantiver som slutter på -o er maskuline. Ett av de få unntaka er ordet mano ("hand"). Substantiver som slutter på -a er vanligvis feminine. Substantiver som slutter på andre vokaler og konsonanter er noen ganger hannkjønnsord, og andre ganger hunnkjønnsord. Spesielt mange vanlige endinger er feminine, som -ción, -dad, -ez (som i orda la nación (nasjonen), la soledad (ensomheta), la vejez (alderdommen).
Ei lita gruppe av ord som er av gresk opphav og som ender på -ma er hannkjønnsord: problema (problem), lema (lemma, motto), tema (tema, emne), sistema (system), telegrama (telegram) osv. Grunnen til at disse orda som slutter på -a er hannkjønnsord, er at de også var hannkjønnsord på gresk.
Et utenlandsk lånord kan:
- Ta kjønnet det hadde i opphavsspråket (slik som i eksemplet ovafor), der intetkjønn regnes for å være hannkjønn. Slik er det også ofte med ord av engelsk opprinnelse, som jo ikke har noe kjønn.
- Ta kjønnet det ser ut til å ha (for eksempel la Coca-Cola fordi det ender på -a)
- Ta kjønnet til det ordet i det spanske språket som ligger nærmest (for eksempel la Guinness fordi er en form for la cerveza (ølet))
[rediger] Kjønnet til egennavn
[rediger] Navn på personer
Navn på personer samsvarer med kjønnet til personen, sjøl om navnet ser ut til å være av det motsatte kjønnet:
- Chema es guapo
- Amparo es guapa
[rediger] Navn på bosetninger
Valget av kjønn varierer. En kan velge å se det på tre ulike måter:
- De er hunnkjønnsord om de ender på -a, ellers er de hannkjønnsord:
- la Barcelona de Gaudí
- el Londres de Dickens
- De bøyes etter et underforstått ord, el pueblo (landsbyen, bygda) eller la ciudad (byen, tettstedet):
- Nueva York (by)
- la antigua Cartago (by)
- Fraga es pequeño (landsby)
- De er alltid hannkjønnsord: (denne bruken kan for mange virke gal)
- Barcelona no es pequeño
- Londres no es pequeño
I tilfellet New York, er Nueva en fast del av navnet og kan derfor ikke gjøres maskulin, mens New Mexico blir oversatt med Nuevo México fordi México er et hannkjønnsord.
[rediger] Elver
Elver er hannkjønnsord fordi ordet som ligger til grunn, río (elv) er et hannkjønnsord, men lokalt kan noen elver regnes som hunnkjønnsord. Eksempler:
- el [río de la] Plata
- el [río] Támesis (Themsen)
- el [río] Tajo
- el [río] Colorado (Coloradoelva)
- el [río] Cinca / la Cinca (i de aragonesiske Pyreneene)
[rediger] Diminutiver og suffikser
En kan lage spanske substantiver ved å legge til et omfattende sett av suffikser (endinger) til eksisterende substantiver og adjektiver.
Diminutiver (forminskelsesord) er et eksempel på ei gruppe av suffikser. De uttrykker "småhet". Det vanligste spanske diminutivet er -it. Det føyes inn mellom substantivstammen og sluttvokalen:
- planta → plantita (plante → liten plante)
- vaso → vasito (glass → lite glass)
- niño → niñito (gutt → smågutt)
Når ordet ender på en -n, blir -it- til -cit-. Deretter følger vokalene -a (dersom det er et hunnkjønnsord) eller -o (dersom det er et hannkjønnsord):
- botón → botoncito
- Carmen → Carmencita
Når stammeordet ender på z, legger vi til en e før -cit- (legg merke til at skrivemåten endrer seg): pez → pececito. Når ordet ender på andre vokaler enn n og z, er reglene mer uklare: azúcar → azuquítar eller azuquita.
[rediger] Lokale former
Regionale dialekter avgjør ofte valget av diminutivsform, og påvirkningen fra andre romanske dialekter kan også ha mye å si. Dannede talere som i formell tale bruker -ito eller ingen diminutiver i det hele tatt, kan ofte bruke lokale diminutivsvarianter for å virke vennligere, eller for å "krydre" språket sitt litt.
Så istedenfor standarddiminutivet -ito, kan du møte på:
- -illo i Andalucía (’quillo istedenfor chico er vanlig i Sevilla-området)
- -ico i Aragón
- -ín eller -ino i Asturia, som i asturisk
- -iño i Galicia, som i galisisk
- -uco i Cantabria
- -ete fra katalansk
En del gammaldagse former, finner en for eksempel i: burro (esel) → borrico (esel - opprinnelig var betydningen et lite esel), Venecia (Venezia) → Venezuela (Venezuela, egentlig "lille Venezia").
[rediger] Adjektiver
[rediger] Determinativer
[rediger] Preposisjoner
derecha = høyre isquierda = venstre delante = frem/foran detrás = bak entre = i mellom/i midten av debajo = under en = på/oppå
[rediger] Annet
[rediger] Lokale varianter
[rediger] Ekstern lenke
[rediger] Referanser
- A New Reference Grammar of Modern Spanish — ISBN 0-340-58390-8
- Diccionario esencial Santillana de la lengua española — ISBN 84-294-3415-1
- Manual de dialectología hispánica — ISBN 84-344-8218-5
- Cassell's Contemporary Spanish — ISBN 0-02-595915-8