Spansk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.| Spansk español, castellano |
|
 |
|
| Brukt i | Andorra, Argentina, Belize, Bolivia, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, Ecuador, Ekvatorial-Guinea, El Salvador, Filippinene, Guatemala, Honduras, Mexico, Marokko, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Spania, Trinidad og Tobago, Uruguay, USA og Venezuela |
| Antall brukere | 322 299 171[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Galloiberisk Iberoromansk Vestiberisk Spansk |
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, Ecuador, Ekvatorial-Guinea, El Salvador, EU, Guatemala, Honduras, Mexico, New Mexico (USA), Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Puerto Rico (USA), Spania, Uruguay og Venezuela |
| Normert av | Asociación de Academias de la Lengua Española |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | es |
| ISO 639-2 | spa |
| ISO 639-3 | spa |
 Wikipedia på spansk |
|
Spansk er et iberoromansk språk, og det tredje mest talte språket i verden. Det er morsmålet for omkring 352 millioner mennesker, eller 417 millioner hvis man inkluderer dem som ikke har spansk som morsmål (i følge estimater fra 1999). Majoriteten av den spansktalende befolkningen lever i Latin-Amerika.
Innhold |
[rediger] Navnebruk
Ordet "spansk" heter på spansk «español». I Spania og i noen latinamerikanske land kalles språket ofte for «castellano» (utt: kastejánå), eller kastiljansk. Dette gjøres for å skille det fra andre offisielle språk i Spania, først og fremst katalansk.
[rediger] Klassifikasjon og slektskap
Det spanske språket hører til den italiske greina av de indo-europeiske språkene. Alle nålevende italiske språk, inkludert fransk, italiensk og rumensk, tilhører den greina som kalles romanske språk. Sammen med de andre romanske språkene på den Iberiske halvøya grupperes spansk som ibero-romansk. På den Iberiske halvøya snakkes det en rekke andre språk i den samme familien:
Aragonesisk (aragonés) i Aragón i nordøst, leonesisk (llïonés) i León i nord, asturiansk (asturianu) i Asturias på nordkysten, galisisk (galego) i Galicia i nordvest, portugisisk (português) i Portugal og dets tidligere kolonier, extremadurisk (estremeño) i Extremadura i vest, katalansk (català) i Katalonia, Valencia og på Balearene, oksitansk (lenga d'òc) i Val d'Aran i Nordøst-Spania, samt i hele Sør-Frankrike.
Disse språkene kan i stor grad forstås innbyrdes, i alle fall om taleren har en viss trening. Spansktalende kan forstå italiensk rimelig bra gjennom å få en kort innføring i typiske forskjeller. Fransk og rumensk er derimot temmelig uforståelig uten vanlig opplæring.
[rediger] Geografisk utbredelse
Spansk er et av de offisielle språkene i den Afrikanske Union, den Europeiske Union og de Forente Nasjoner. I tillegg er spansk et offisielt språk (og det viktigste språket) i 20 land: Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Dominikanske Republikk, Ecuador, El Salvador, Ekvatorial-Guinea, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Puerto Rico, Spania, Uruguay og Venezuela.
Mexico har det største antallet spansktalende i verden, av de anslagsvis 106 millioner innbyggerne har ca. 94% spansk som morsmål, mens de øvrige snakker ulike urfolksspråk og har spansk som hjelpespråk. Colombia, Argentina og Spania har alle ca. 40 millioner spansktalende. I USA er spansk bare offisielt språk ved siden av engelsk i New Mexico, men tales av et sted mellom 25 og 40 millioner mennesker over hele USA, men med store konsentrasjoner rundt Los Angeles, i Texas, i Miami og i New York.
I Belize er engelsk offisielt språk, men sannsynligvis snakker flere mennesker der spansk enn engelsk. På Filippinene har spansk en lang historie, og de ulike filippinske språkene har tusenvis av spanske lånord. Imidlertid er det i dag kun noen få tusen mennesker som har spansk som morsmål. Judaeo-Spansk er en form for spansk som jødene tok med seg da de ble kastet ut av Spania i 1492. Denne formen for spansk er i live i Israel og Tyrkia. I Andorra brukes spansk av gjestearbeidere. Språket på de Nederlandske Antillene heter papiamento, og er nært i slekt med spansk. Endelig er spansk i bruk av noen i de tidligere spanske koloniene Nord-Marokko og Vest-Sahara.
| Land med en betydelig spansktalende befolkning | |
|---|---|
| Alfabetisk rekkefølge | Antall mennesker med spansk som morsmål |
|
|
[rediger] Språk og dialekter
Spansk er bemerkelsesverdig ensartet, gitt den store geografiske utbredelsen. Det spanske akademi, La Real Academia de la Lengua Española, hvor hele den spansktalende verden er representert, regulerer språket og ser til at skriftlig spansk er ensartet over hele språkområdet.
[rediger] Latin-Amerika og Spania
Det eksisterer likevel noen forskjeller mellom Latin-Amerika og Spania. I europeisk spansk uttales z og c (foran e og i) som en lespe-s. Denne lyden uttales som en vanlig s i hele Latin-Amerika, på Kanariøyene og i Andalucia i Sør-Spania. I Spania tiltaler man flere man er dus med med formen "vosotros" ("dere"), mens man i hele Latin-Amerika sier "ustedes", som i Spania bare er den høflige formen.
[rediger] Innen Spania
De største dialektforskjellene er innen selve Spania, hvor variasjonene kan bli svært store, selv innenfor det kastiljanske språkområdet. Universitetsbyen Salamanca sies å ha det reneste språket. De to mest markante dialektene finner man i nordøst i Galicia og i sør- i Andalucia. Den Andalusiske dialekten preges av at s-ene på slutten av ord er svake eller faller helt bort, slik at for.eks. "hablamos" (vi snakker) uttales "hablamo". S-ene svekkes eller faller også helt bort inne i ord foran konsonanter slik at for.eks. "estas" (du er) blir til "eta". Et annet kjennetegn ved andalusisk er at "d" mellom vokaler heller ikke uttales, slik at for.eks. "hablado" blir til "hablao", og "pescado" blir til "pecao".
[rediger] Latinamerikanske spesialiteter
Spansken i Latin-Amerika er mer ensartet. I mange deler, spesielt i Karibia, Mellom-Amerika og Chile, utelates ofte s-en i slutten av stavelsen. Kristus blir da Cri'to i stedet for Cristo. Lyden «ll» som i «Mallorca» uttales som j de fleste steder, men i Argentina og Uruguay uttales det som en stemt «sj»-lyd. I Argentina, Uruguay, El Salvador, Nicaragua og deler av Colombia heter "du" "vos", og ikke det vanlige "tú". I Argentina skriver man også "vos", mens de andre landene bruker "tú" i skrift. Ordforrådet kan mange steder farges av språkene til urfolkene som fremdeles bor i området. I Mexico kan man for eksempel høre «squincle» for «guttunge» og «guajolote» for «kalkun», som heter hhv. chico og pavo på spansk.
Uttalen i Mexico by brukes mye på fjernsyn, spesielt i telenovelas, barne-tv, shows og filmer, og er dermed godt kjent over hele den spansktalende verden.
[rediger] Grammatikalsk struktur
Spansk tilhører den romanske språkgruppa, og har dermed tilnærmet den samme oppbyggingen som fransk, portugisisk og italiensk.
[rediger] Substantiver
Spanske substantiver finnes i to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Intetkjønnet fantes i latin, men er i dag forsvunnet. De fleste ord som ender på -o er hankjønn (chico, gutt), mens de fleste som ender på -a, er hunkjønn (chica, jente). Den ubestemte artikkelen er un i hankjønn (un chico) og una i hunkjønn (una chica). I bestemt form heter det el (el chico) i hankjønn, og la (la chica) i hunkjønn. Flertall dannes med suffiks -s (chicos, chicas), med artiklene los i hankjønn og las i hunkjønn for å uttrykke bestemt form (los chicos = guttene, las chicas = jentene).
[rediger] Verb
Spanske verb har en svært rik bøyning, og virker mer komplisert enn det norske. Dermed utgjør verbbøyingen den viktigste og største utfordringen for den som vil lære språket.
Vi deler inn verbformene i infinitte og finitte former. På spansk finnes det tre infinitte verbformer: infinitiv, gerundium og partisipp. Disse bøyes ikke. I tillegg finnes de finitte verbformer som bøyes i person, tall, tid og modus. På spansk bøyes verbet i 3 personer og 2 tall (1., 2. og 3. person entall og flertall), og det finnes tre modi: indikativ, konjunktiv og imperativ. Det finnes 9 tider i indikativ (presens, preteritum, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, 1. og 2. futurum, 1. og 2. kondisjonalis) og 4 i konjunktiv (presens, perfektum, imperfektum og pluskvamperfektum).
Forøvrig deles spanske verb inn i tre grupper, eller konjugasjoner, etter infinitivsendelsene. AR-verb (for.eks. "hablar" =å snakke), ER-verb (for.eks. "comer" =å spise) og fast gruppe, men kan variere mellom å være uregelmessige eller ikke, slik at for.eks. et verb som er uregelmessig i presens indikativ, kan være regelmessig i imperfektum indikativ. I tillegg har spansk som mange andre språk; refleksive verb, verb som styres av objektet (i stedet for subjektet), modalverb osv.
[rediger] Spansk språkhistorie
Spansk utviklet seg fra vulgærlatin, som var språket de romerske soldatene tok med seg. I Spania opptok dette språket lånord fra de språkene som allerede var der, slik som keltiberisk og baskisk. Med den arabiske invasjonen fra år 711 av, ble en lang rekke arabiske ord assimilert, og noen av dem spredde seg til resten av Europa via Spania. Azúcar ble for eksempel til sukker i norsk. Ord som begynner på al- er i regelen lånord fra arabisk; alcalde (ordfører) eller almohada (pute). Artikkelen el er også arabisk import.
Spansk utviklet seg i de nordlige områdene av Castilla tidlig i middelalderen til noe i nærheten av det vi har i dag, mens de sentrale og sørlige delene var under maurisk herredømme.
[rediger] Fra latin til spansk
Noen kjennetegn for forandringene som skjedde med spansk:
- Lenisjon som er overgang til bløte konsonanter: Latin vita ble til spansk vida.
- Palatalisering: Latin annum ble til spansk año.
- Diftongering hvor ordstammene gikk over fra en vokal til en diftong: Latin terra ble til spansk tierra, latin novus ble til spansk nuevo osv.
[rediger] Språket når sørover
Som følge av la reconquista, gjenerobringen, ble dette nordlige språket tatt med sørover til de nyerobrede områdene. Den første spanske grammatikken ble skrevet av Elio Antonio de Nebrija i Salamanca i 1492. Isabella av Kastilla (Isabel de Castilla) ble presentert for verket av forfatteren under en audiens i det nyerobrede Granada. Hun bemerket: Hva skal jeg med et slikt verk, når jeg allerede snakker språket? Frue, svarte de Nebrija, språket er imperiets instrument.
[rediger] Spansk blir et verdensspråk
Fra 1492 ble også språket bragt med til Amerika, først til Vest-India, siden til Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og derfra videre til Filippinene, Marianene, Guam og øvrige øyer i Mikronesia, og fra 1600-tallet inn i det som i dag er USA. I det 20. århundre ble også spansk innført i Spanias afrikanske kolonier i Nord-Marokko, Vest-Sahara og Ekvatorial-Guinea. På slutten av det 20. århundre forsterker spansk språk seg i USA, og er nå det nest mest talte språket i verdens supermakt.
[rediger] Stormaktens språk
På grunn av Spanias stormaktsrolle i Europa var språket også i bruk som europeisk kultur- og diplomatspråk på 15- og 1600-tallet. Carlos V (Karl V), som var født i Belgia før han ble spansk konge, bemerket Jeg snakker spansk med Gud, fransk med herrene, italiensk med damene og tysk med hesten min. Fra slutten av 1600-tallet blir spansk imidlertid forbigått av fransk som diplomati- og kulturspråk i Europa, en refleksjon av Spanias svekkede stilling.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- NoComprendo - Spansk grammatikk.
- Skolewiki om spansk
Kategorier: Viktig opprydning | Spansk språk | Romanske språk | Spania | Språk i Andorra | Språk i Argentina | Språk i Belize | Språk i Bolivia | Språk i Chile | Språk i Colombia | Språk i Costa Rica | Språk på Cuba | Språk i Den dominikanske republikk | Språk i Ecuador | Språk i El Salvador | Språk i Ekvatorial-Guinea | Språk på Filippinene | Språk i Frankrike | Språk i Guatemala | Språk i Honduras | Språk i Mexico | Språk i Marokko | Språk i Nicaragua | Språk i Panama | Språk i Paraguay | Språk i Peru | Språk på Puerto Rico | Språk i Spania | Språk i Sverige | Språk på Trinidad og Tobago | Språk i Uruguay | Språk i USA | Språk i Venezuela
