St. Davids
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Davids | |
| Walisisk navn: | Tŷddewi |
| Status: | By (city) |
| Befolkning: | ca. 2000 (2004) |
| Hovedområde: | Pembrokeshire |
| Trad. grevskap: | Pembrokeshire |
| Bevart grevskap: | Dyfed |
St Davids er Storbritannias minste city, med omkring 2000 innbyggere (2004). Denne type bystatus forbeholdes normalt større byer. Den ligger ved elven Alun, på St David's halvøy i Pembrokeshire, Wales.
Byen har vokst opp omkring St Davids katedral, som er viet til Wales' nasjonalhelgen; det er fordi den er en katedralby at St David's fikk status som city. I middelalderen var byen et viktig pilegrimsmål. Ruiner av biskopens palass, fra det 14. århundre, ligger ved siden av katedralen, og holdes vedlike av Cadw.
Ifølge tradisjonen ble St. David født ved St Non's rett sør for byen, omkring år 500. Han skal ha blitt døpt ved Porthclais, som nå er St David's havneområde. Det er også St. David som får æren for grunnleggelsen av byen, da under et annet, ukjent navn, i ca. 550.
Andre attraksjoner i byen er en byport fra det 13. århundre, et keltisk høykors og et akvarium. Byen er et populært mål for fotturister, som kan bo på et av flere hoteller eller på ungdomsherberget. Det finnes kun én pub i St David's, noe som er høyst uvanlig for en britisk by.
Den er den eneste byen i Storbritannia som i sin helhet ligger i en nasjonalpark, nærmere bestemt Pembrokeshirekysten nasjonalpark.
