Thomas R. Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thomas Riley Marshall (14. mars 1854 – 1. juni 1925) var en amerikansk politiker som i 1913 ble USAs 28. visepresident under president Woodrow Wilson.

Marshall ble født i North Manchester i Indiana, og han utdannet seg til jurist. Han begynte sin advokatpraktis i 1875 i Columbia City, før han i 1909 ble valgt som guvernør i Indiana. Da Demokratene skulle bestemme hvem som skulle bli deres presidentkandidat ved valget i 1912 var Marshall lenge et hett navn, men i siste liten ble Woodrow Wilson stemt inn i stedet for ham. Han ble likevel med på valgseddelen, og sammen vant de presidentvalget med god margin.

Forholdet mellom Marshall og Wilson var ikke spesielt gode. Selv om Marshall ble invitert med på kabinettmøter ble hans inspill sjelden tatt hensyn til. I 1913 gikk Wilson til det skritt å møte medlemmene i Senatet personlig, i stedet for å sende visepresidenten som praksisen hadde vært tidligere. Wilson ønsket med dette å sende ut signaler om at han på ingen måte ønsket å stole på sin visepresident i delikate affærer. Siden dette har de etterfølgende presidenter sjelden brukt sine visepresidenter som mellommenn i kontakten med Senatet.

Under Marshalls andre termin ble USA med i første verdenskrig. Wilson sendte ham ut for å sanke støtte til krigsinnsatsen, noe som passet utmerket for Marshall. Videre ble Marshall i denne perioden den første visepresidenten som avholdt kabinettmøter, han fikk dette ansvaret da Wilson måtte reise til Europa for å signere Versailles-traktaten og promotere idéen om Folkeforbundet.

2. oktober 1919 fikk presidenten sitt andre hjerneslag, og var ikke lenger i stand til å fungere som president. Selv om visepresident Marshall da kunne trått inn som fungerende president, ønsket han ikke å gjøre dette. Han utførte de fleste av presidentens seremonielle oppgaver i den gjenværende presidentperioden uten å overta presidentens formelle makt.

Marshall returnrte til Indianapolis etter endt periode som visepresident, og gjenoptok der sin advokatpraksis. Han skrev også flere bøker, før han i 1925 døde på et besøk i Washington D.C.